Hurra, de blir i Norge! Eller?

Ingen norske forlag har betydd mer enn Aschehoug. Men hva skal det bety heretter?

Der blir det forsyne meg hagefest til neste år også, skriver NRKs kommentator om Aschehoug-villaen.

Hva var det som blåste gjennom litteratur-Norge torsdag morgen? Kan det ha vært et lettelsens sukk fra et litteratur-Norge som hadde holdt pusten i nesten ett år?

I fjor høst ble det nemlig kjent at Aschehoug skulle selges. Det utvilsomt mest ærverdige norske forlaget, det som er tettest innvevd i norsk historie, skulle altså skifte hender, kanskje til og med sendes ut av landet. Svenske Bonnier og danske Egmont ble nevnt som mulige eiere.

«Det føltes som om arvesølvet var til salgs for høystbydende»

«Det føltes som om arvesølvet var til salgs for høystbydende»

Når dette førte til nervøse rykninger hist og her, har det å gjøre med at ingen forlag har spilt en så tung rolle for utviklingen av norsk forleggeri og litterær offentlighet som nettopp Aschehoug.

Forlaget ble opprettet på slutten av 1800-tallet og satte straks i gang med å kjøpe tilbake norske forfatterskap fra danske Gyldendal.

Vi snakker om forlaget til Sigrid Undset og Arne Garborg, til Johan Falkberget og Halldis Moren Vesaas. Vi snakker om logoen på ryggen av tunge bind med samlede verk av norske forfattere, ambisiøse serier om kunst og historie og tykke biografier.

Det føltes unektelig som om arvesølvet var til salgs for høystbydende. Og til hvilken skjebne?

«Amedia blir med dette enormt»

«Amedia blir med dette enormt»

I Sverige hadde ærverdige Norstedts forlag i manges øyne blitt gjort om til en innholdsprodusent for lydboktjenesten Storytel, som kjøpte forlaget i 2016. Kunne det skje med norsk forlagsbransjes grand old lady?

Det var, for mange, vanskelig å se for seg at en eier i........

© NRK