Når høye renter «ikke funker», hvorfor har vi det da?

Mange sitter med en følelse av at det Norges Bank driver med ikke virker.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet en eller to rentehevinger i år. Den høye prisveksten er og blir en hodepine for sentralbanken.

Forsker og tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad satte på ny i gang debatten om Norges Banks rentesetting i påsken.

«Kan det tenkes at høye renter bidrar til høy inflasjon», spurte han i en kronikk i Aftenposten.

«Kan det muligens være at disse rentehevingene ikke har dempet inflasjonen i nevneverdig grad? Kan de til og med ha bidratt til vedvarende høy inflasjon – stikk i strid med Norges Banks målsetting?»

Det er en debatt som fortjener å bli tatt på alvor

Les også Noregs Bank om renteforvirring: – Vi har ei litt anna oppfatting av dette

Mange har en dårlig følelse

For mange sitter nok med en følelse av at det Norges Bank driver med ikke virker. Rentene har blitt satt kraftig opp i flere år, men prisveksten er fortsatt høy. Matprisene fortsetter å stige, rentene er høye og folk føler at de får dårligere råd. Ferske tall fredag viste at prisene i mars var 3,63 prosent høyere enn i mars i fjor.

Prismålet som Norges Bank styrer etter er på 2 prosent.

Da er det lett å spørre: Hvis medisinen ikke virker, hvorfor fortsetter de å gi mer av den?

Det er også lett å forstå hvorfor mange opplever det slik. Mye av prisveksten de siste årene har kommet fra forhold Norges Bank ikke kan kontrollere: krig, energipriser og globale forsyningsproblemer. Høyere renter kan ikke åpne Hormuz, produsere mer gass eller få ned prisen på kaffe og kakao.

Ingen svar med to streker under

Men samtidig betyr ikke det at rentene er uten effekt.

For det finnes ikke noe enkelt svar med to streker under. Økonomien er full av motkrefter, og det er ingen tvil om at høye renter på kort sikt kan bidra til høyere priser noen steder.

Når rentene stiger, får bedrifter høyere finansieringskostnader.........

© NRK