Varmen dreper i stillhet

Tusenvis av mennesker dør, men ingen reagerer.

En eldre mann kjøler seg ned i en park under en av Spanias hetebølger denne sommeren. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB

Minst 35.000 mennesker skal ha dødd som følge av hete i Europa i år. Over 14.000 i Tyskland alene.

Likevel uteble den politiske og offentlige reaksjonen vi ville forventet etter en katastrofe. Hva ville skjedd dersom 35.000 mennesker døde som følge av en terroraksjon, en stor flom eller av et smittsomt virus?

Det ville vært ekstraordinære nyhetssendinger, krisemøter og krav om umiddelbar politisk handling.

Når dødsfallene i stedet kommer i kjølvannet av ekstrem varme, er reaksjonen ofte påfallende dempet. Det er ikke fordi tallene er små.

«Hetebølger er blant de mest dødelige vær- og klimarelaterte hendelsene»

«Hetebølger er blant de mest dødelige vær- og klimarelaterte hendelsene»

Det er fordi varmedøden har få ansikter, sjelden er én tydelig hendelse, og ofte rammer mennesker samfunnet allerede har vent seg til å betrakte som sårbare: eldre, kronisk syke, pleietrengende og sosialt isolerte.

Det sier noe ubehagelig om hvordan vi rangerer lidelse.

Ikke en «naturlig» død

Språket bidrar til å skape avstand. Vi snakker om «varmerelatert overdødelighet» og «varmeassosierte dødsfall». Begrepene er faglig nødvendige, men kan for utenforstående høres ut som statistiske forbehold: Mennesker ville kanskje dødd snart uansett.

Dette minner om debatten under koronapandemien, da spørsmålet om mennesker døde «av» eller «med» covid-19 ofte ble brukt til å nedtone sykdommens betydning.

Slik argumentasjon overser et grunnleggende epidemiologisk poeng: En underliggende sykdom kan gjøre et menneske sårbart, men en........

© NRK