«Med Guds hjelp og folkets støtte ser jeg fram mot den store oppgaven som ligger foran meg. Jeg ber om at vi alle samles om det gamle ønsket: Må Gud bevare landet vårt», sa den ferske kongen. Det er sterke ord.

Ikke bare fordi de kommer fra landets nye konge, men fordi de minner oss om noe Norge lenge har visst – og som vi de siste tiårene kanskje har vært litt for flinke til å glemme. Det er en bønn. Men det er også en bekjennelse til en arv.

Norge er ikke blitt til av seg selv. Landet vårt er formet av generasjoner som har levd med troen på Gud som en selvfølgelig del av tilværelsen. Kristendommen har satt dype spor i språket vårt, lovverket vårt, kulturen vår og måten vi har forstått menneskets verdi på.

Da kristendommen kom til Norge, var det ikke bare en ny religion som fikk fotfeste. Et nytt menneskesyn vokste fram. Hvert menneske hadde verdi fordi det var skapt av Gud.

Dette menneskesynet ble etter hvert en del av selve fundamentet for samfunnet vårt. Det er verdt å huske i en tid hvor mange mener at religion bør skyves stadig lenger ut av det offentlige rom. For hva skjer med et samfunn som mister forbindelsen til røttene sine? Hva skjer når vi ikke lenger vet hvorfor mennesket........

© Norge IDAG