Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kronprins Haakon ville gifte seg med en alenemor fra Kristiansand med en utagerende fortid. For å få Norge til å akseptere det, tok han med seg den lille sønnen hennes ut på slottsbalkongen. Han ble vist fram som et bevis på den moderne tiden også hadde innhentet monarkiet.

Det kunne vært starten på et eventyr. Nå begynner det å ligne et mareritt.

Nettavisens kongehusekspert

Har arbeidet for DD. MM. Kongen og Dronningens i over ti år.

Har gitt ut flere bøker blant annet to krimbøker og en bok om skikk og bruk.

Styremedlem i Forfatterforbundet

«Mammaen hans bryr seg ikke»

«Mammaen hans bryr seg ikke». Det forteller en av de fornærmede i retten, som hevder Marius skal ha sagt dette om sin egen mor.

Les også: Påstand i retten: – Mammaen hans bryr seg ikke

Det rimer lite med det kronprinsparet har formidlet til oss. Det passer heller ikke med det Marius forteller oss. Han forsvarer mamma og Haakon i retten. De har bare vært snille mot ham, mener han.

Kronprinsessen fortalte oss i intervju i programmet Året med kongefamilien i 2024 at det har vært «tøft» og bekreftet at de har søkt profesjonell hjelp for familien.

Det er en ubalanse i kommunikasjonen fra kronprinsparet, og hva som kommer fram i bruddstykker i retten.

Om det stemmer at «mamma ikke bryr seg» og det fester seg et inntrykk av Mette Marit som kald eller distansert overfor sin egen sønn i en krise, bryter det med bildet av henne som en varm og omsorgsfull mor. Det norske kongehuset har i mange år bygget mye av sin popularitet på familiefortellingen.

Sitatet sprekker glansbildet av kongehuset.

Les også: Må gjøre vondt for Mette-Marit

Kongehuset bestemte at Marius skulle være privatperson. Det er forståelig – han er ikke kongelig. Problemet er at han heller aldri har vært en vanlig privatperson.

Han har vokst opp tett på landets fremtidige konge. Han har hatt tilgang til miljøer, mennesker og en sosial status svært få andre unge menn får.

Samtidig har han aldri hatt noen plikt, rolle eller forventning knyttet til denne posisjonen. Han står midt imellom.

Kongehuset kunne valgt en annen løsning. De kunne gitt ham en tydelig rolle, en tittel og en plan for fremtiden. Eller de kunne sagt at Marius tilhørte farens verden. At han er en Borg, ikke en del av institusjonen.

I stedet lot de ham være begge deler. Fordi de trengte ham for å vise at alenemoren fra Kristiansand kunne bli dronning av Norge.

Les også: Det kan være effektivt å «skylde på mamma»

Det er ikke merkelig om Marius har vært forvirret.

Han er født Borg. Likevel har han levd livet som en bonusprins uten forpliktelsene det innebærer å tilhøre kongefamilien.

Den andre er livet med faren, som har vært en tydelig del av sønnens liv. Gjennom oppveksten har Marius hatt en omfattende samværsordning med faren, og i perioder har han også bodd hos ham.

Det er altså ikke slik at faren har vært helt fraværende. Det så jeg også med egne øyne i retten forrige uke. Da Marius fikk øye på faren i salen, endret kroppsspråket seg. Han virket lettere. Mer oppløftet. Han kastet stadig blikk bort mot faren, som om han søkte bekreftelse.

Når konstruksjonen sprekker

Marius har kunnet skyve kongehuset foran seg når det har passet ham. Samtidig har han hatt friheten til å leve et privat liv utenfor institusjonens kontroll. Han har hatt to verdener å velge mellom og har kunnet bruke den som tjener ham best.

Han fikk maktens glans. Men aldri maktens plikter. Nå må han stå ansvarlig for sine egne handlinger, i en offentlighet kan kanskje aldri ble trent for.

Dersom han opplever at moren ikke bryr seg, er det trist fordi det bryter med fortellingen om den varme, samlede familien. Sannheten vet bare Marius og Mette-Marit.

© Nettavisen