Torbjørn Færøvik

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

De stormet inn ved daggry. Tusener av unge menn i svarte klær, væpnet med geværer, pistoler, kniver og sverd. Da dagen var over, var ingenting som før.

Femti år er gått siden Røde Khmer-geriljaen inntok Kambodsjas hovedstad Phnom Penh og forvandlet landet til en dødsmark. Anført av sin ledestjerne, Pol Pot, gikk de løs på alt og alle.

Da regimet ble styrtet tre og et halvt år senere, hadde landet mistet nesten to millioner innbyggere – av sju millioner.

Færøvik har jobbet i NTB utenriks, Arbeiderbladet utenriks og NRK utenriks. Har skrevet tolv bøker om Kina og Asia, mange er oversatt til fremmede språk. Har fått Brageprisen (sakprosa) tre ganger, Cappelen-prisen en gang. Holder foredrag og forelesninger, mest om Kina og andre asiatiske tema.

Borgerkrigen hadde pågått i mange år. Kambodsja var et fattig land, men noen levde i sus og dus. «Revolusjon!» ropte Pol Pot, som ville forvandle landet til et sosialistisk paradis. Egentlig het han Saloth Sar. På 1950-tallet hadde han studert i Frankrike, hvor han hadde gjort seg kjent med tankene til Marx, Engels, Stalin og Mao.

«Når Mao har klart å gjøre Kina til et paradis for de arbeidende masser, hvorfor skal ikke vi klare det?» spurte han.

Tidlig på 1960-tallet begynte Røde Khmer å røre på seg. I begynnelsen talte de bare noen hundre dårlig bevæpnede soldater, men med årene ble de flere. Etter at kong Sihanouks regjering ble styrtet i 1971 og erstattet med et hardt høyreorientert regime, fikk geriljaen enda mer vind i seilene. At amerikanske bombefly gikk på vingene og ga seg til å bombe geriljaens antatte skjulesteder, hjalp ikke det aller minste.

Også i nabolandene Vietnam og Laos kjempet lokale geriljabevegelser mot USA. Våren 1975 seiret de på alle fronter. Først ute var Røde Khmer. Geriljaens brutale inntog i........

© Nettavisen