Torbjørn Færøvik

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det blåste ekstra friskt i København i går kveld, og statsminister Mette Fredriksen fikk gjennomgå for sin håndtering av Donald Trumps ubehagelige trusler.

Å rasle med sabelen overfor en alliert, sømmer seg ikke, men ingen kjenner dagen før Trump har gått til sengs. Det eneste Danmark kan gjøre, er å vente på en avklaring – hvis den kommer.

I beste fall går stormen over av seg selv, slik den gjorde for åtte år siden.

Færøvik har jobbet i NTB utenriks, Arbeiderbladet utenriks og NRK utenriks. Har skrevet tolv bøker om Kina og Asia, mange er oversatt til fremmede språk. Har fått Brageprisen (sakprosa) tre ganger, Cappelen-prisen en gang. Holder foredrag og forelesninger, mest om Kina og andre asiatiske tema.

I en tid hvor isen smelter i nord og verden roper på råvarer og sjeldne jordarter, var Grønland forutbestemt til å havne på avisens forsider. For mange er urolige. Ikke bare for Kinas og Russlands arktiske ambisjoner, men også for muligheten av et fritt Grønland.

Men hva har isødet å by på?

For tusen år siden klarte Eirik Raude å opprette et lite norrønt samfunn på øya, men sønnen Leiv Eiriksson ga opp og seilte videre, til Newfoundland.

Kort etter forsvant de norrøne bosetningene på mystisk vis. På 1200-tallet skriver forfatteren av Kongespeilet likevel: «Det fortelles at det på Grønland er gode gressganger, og der er store og gode gårder, ti man har mange kreaturer og får (…) Men: De fleste vet dog ikke hva brød er og har ennå aldri sett brød.»

I moderne tid har Grønland vært et synonym for slit og nøysomhet. Av øyas vel to millioner kvadratkilometer er fire femtedeler dekket av snø og........

© Nettavisen