Tommy Sørbø

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi skulle bare kjøre til Heggedal for å hente noe. Det var sånn alt begynte. Men i da vi satte oss i bilen, spurte den plutselig om vi trengte hjelp. Det hender hun gjør det. Citroënen vår er nemlig utstyrt med kvinnestemme. Litt ubestemmelig i alder, men atskillig eldre enn selve bilen, som bare er et år gammel.

Noen ganger nøyer hun seg med å sende tekstmeldinger på skjermen på dashbordet, andre ganger tar hun selv ordet.

«Nei», svarte jeg høyt og tydelig. «Jeg har hatt lappen i snart et halvt århundre, vet at det er høyrekjøring i Norge og skal nok greie å finne fram.»

Det virket. Jeg fikk stoppet kjeften på henne, og min kone begynte å le. To fluer i ett smekk, og stemningen i kupeen steg flere hakk.

Tommy Sørbø er kunsthistoriker, forfatter og dramatiker. Han har skrevet flere skuespill og en rekke bøker om blant annet kunst, estetikk og samfunnsspørsmål. Sørbø har jobbet med satire og humor i radio og TV, og er en aktiv samfunnsdebattant, foredragsholder og reiseleder.

Hvordan visste forresten bilen at vi var usikre på adressen?

Vi hadde da ikke snakket om det i nærheten av henne. Sto hun i ledtog med mobilene våre, var det de som hadde sladret? Hadde det noe med Finn å gjøre? Jeg hadde jo nettopp sendt en melding til selgeren vi skulle hente et par ski hos og ville vite hvor han bodde. Eller var det kanskje innbruddsalarmkameraet nede i stua som hadde lest på leppene våre og gitt henne et tips? Jeg følte meg overvåket, og foreslo at vi skulle å slå av Stemmen, Damen, GPS-en, eller hva det nå het på teknologispråket.

Det var ingen grunn til å bli konspiratorisk, mente min kone, som er........

© Nettavisen