Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Haugesunds Avis): Det føles som å kikke under dyna.

Du gjør ikke dette så mange ganger i livet. Det koster mye penger. Potensialet er stort for egen utvikling. Her gjelder det å utnytte muligheten.

En hel haug med mennesker ramler inn døra. Sko ligger strødd i gangen. En invasjon. I inngangspartiet pirker en kar på tapetet. Han ser ut til å ha peiling – oser ekspertise. I kontrast føler enkelte av oss at vi er dumme på visning, og det stemmer nok med virkeligheten. I realiteten kan de fleste utrolig lite.

Noen glir likevel over gulvet med eleganse. Det er tydelig at de har erfaring med visninger – føler på rommet.

Les også: Pensjon: Sjokket du må - og kan - unngå

Fantasien settes i sving

Jeg forestiller meg store hauger med penger. Lag på lag med pynteputer, leiligheter i Oslo som allerede er solgt, kunnskap om dansk design, finansieringsbevis uten tak.

Fantasien setter på ingen måte grenser. Det er garantert folk som er opptatt av kvalitet, kan Jacobs utvalgte, eier ekstremt myke morgenkåper, og har alltid bestilt frisørtimen fire måneder i forveien.

Tankekjøret starter før jeg er inne; Har jeg i det hele tatt lov til å være her? Et annet individs trygge sfære, mellom minner, familieklenodier, toalettbørster, malerier og pent danderte blomster.

Svaret er ja. Folk som selger vil absolutt ha så mange som mulig innom. De ønsker å se rekker av pekefingre og kritiske blikk. Higer etter desperate etablerere og engstelige førstegangskjøpere.

Mennesker du ikke ellers omgås

Husokkupanter – eller folk på visning som de også kalles – er som regel en samling av mennesker du ellers ikke omgås med. Fine og rare om hverandre. Det mener jeg skaper en unik mulighet.

Jeg aner et pokerfjes. Taktikken og konkurransens brutalitet møter oss midt i stua. Lavmælt kommunikasjon skjuler likevel ikke en liten skvett med skepsis.

Har vi allerede tapt slaget? Nei da, her skal det tittes og vurderes. Denne dama har lest seg opp på sluk – den på badet og varianten som er sammensatt med penger.

Les også: Slik kan vi tilgi Mette-Marit

Rundt et hjørne observeres skamfulle blikk, i det en skuff smelles hardt igjen. Nattbordet faller ikke nødvendigvis inn under kategorien «undersøkelsesplikt», men jeg innbiller meg at enkelte tar en kikk likevel. Intimgrenser gjør seg ikke like gjeldende på en visning.

Er du av typen som åpner skapet og titter inn, uten et snev av skam?

Ellers en observasjon: Skal du selge bolig, ser det ut til at fargekoden bør være fifty shades og beige.

Mellom et rom og et annet møtes kjentfolk. I hodet går jeg gjennom minnebanken for å finne ut hvor jeg så mennesket sist. Indre kai? Hvisking og tisking ljomer fra kjøkkenet. Etablerte står i kø. Folk går i grupper – gjerne to og to. Et par studerer hyllestrukturen i kjøkkenskapene. Tupperwaren viser seg fra sin beste side.

Vordende foreldre vurderer nok muligheten til å plassere en tripptrappstol i hjørnet. Hvor mange kan man føde for å makse grensen her? Hvor er nærmeste barnehage? Hva er den perfekte avstanden til og fra besteforeldre?

Vi må heller ikke glemme han som så ofte dukker opp, men som jeg ikke så denne gangen. Han som har med pappa, som kan alt, og gjerne er byggmester – av den høylytte typen. Rom etter rom gjennomgås.

I uteområdene står en gjeng som mest sannsynlig er forbi matpakkekjøret, garantert kan forskjellen på spansk Rioja og fransk Bordeaux, prioriterer god frokost på nasjonaldagen og ønsker å fylle møblene med klubb og vorspiel.

Skygge er et skjellsord. En arm i blå dunjakke – en slik som er både tykk og tynn – står i strekk med en telefon og ei hånd i været. Apper vurderer alle mulige minutter med stråling. Mageregionen skal med fordel få sin grad av farge så fort temperaturene har nådd tosifret på plussiden. Kanskje fruen vil løse kryssord i solveggen?

Rørleggersprekk og andre stereotypier

I hjernen virrer stereotypiene. I mitt hode sjekker kvinnen på badet om Marie Kondos beste råd er fulgt, om kategorier av inventar er nøye plassert i stigende rekkefølge, og om tanken om at «less is more» gjør seg gjeldende. Hvordan er boden utenfor? Er det godt med skapplass?

Mens han står med rørleggersprekken høyt i været, under vasken, vurderer rør etter rør. Jeg innbiller meg at han kan alt om nivåer av TG og tek 17. Hvordan var det med mulighetene for en utleiedel?

Ai, for en forenklet og overdreven betraktning. Men hvem setter egentlig mest pris på den ekstra store garasjen med rom for dekkskift, og hylleplass til høytrykksspyleren?

Det er viktig å gå nøye til verks når man skal investere stort og finne seg et hjem. Samtidig spør skuelystne forunderlig lite, sett opp mot størrelsen på summene de skal ut med.

Les også: Livsfarlig på fylkesveiene

Et sosiologisk studie

For tiden er det selgers marked i Haugesund. Hard konkurranse. Boligene går fort, og millionene ruller.

Visninger er en sosiologisk studie av en god samling med mennesker. Folk du ikke omgås med ellers. Ulike typer, og alle sammen garantert folk jeg bør lære noe av. Potensialet er stort for egen utvikling.

Du kjøper ikke hus så altfor mange ganger i livet. Det koster mye penger. I prosessen vurderer du gjentatte ganger hvem du er, hvem du vil være. Det er mye identitet knyttet til bolig. Og risiko.

Det er et viktig valg. En god bolig er godt for helsa og psyken. Et hjem du trives i er livskvalitet. Hjemmet skal gi trygghet og følelse av kontroll – en base.

I prosessen mot å finne kvadratmeterne dine, er det viktig å lytte til andre.

Plutselig er jeg den som sjekker solforholdene eller studerer rørsystemet på vaskerommet. Pirker på tapetet og vurderer hvor tupperwaren skal ligge.

Det får bli neste gang.

© Nettavisen