Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Hva skjer når en hel befolkning mister tilgang til internett, ikke i noen timer, men i uker, måneder? Spørsmålet kan virke teoretisk for mange av oss. I praksis ville konsekvensene vært umiddelbare; arbeid stopper opp, banktjenester blir utilgjengelige, kommunikasjon med familie brytes, og tilgang til nyheter forsvinner. Hverdagen lammes.

Først da blir det tydelig hvor grunnleggende internett er blitt, like selvfølgelig som frihet og luft.

For iranere er dette ikke en hypotese, men en realitet.

Siden 28. februar, da konflikten i Iran eskalerte, har store deler av befolkningen vært uten reell internettilgang. I over 1000 timer har millioner av mennesker vært isolert fra omverdenen. Dette føyer seg inn i et mønster: Hver gang regimet ønsker å kontrollere befolkningen eller hindre informasjonsflyt, stenges nettet. Etter demonstrasjonene tidligere i år ble internett kuttet i hele landet i 20 dager.

Da krigen brøt ut og landets øverste leder og flere av hans nærmeste ble drept, oppsto et maktvakuum. Mange håpet dette kunne føre til politiske endringer. I stedet tok Revolusjonsgarden raskt kontroll gjennom et stille maktskifte. Et av deres første tiltak var å begrense internettilgangen drastisk.

Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig........

© Nettavisen