Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Mojtaba Khamenei er blitt valgt av Ekspertrådet som ny leder for Den islamske republikken Iran. Valget skjedde under sterkt press fra Revolusjonsgarden. Ekspertrådet består formelt av 88 medlemmer, men disse er i praksis godkjent av den tidligere øverste lederen, Ali Khamenei – Mojtabas egen far.

Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.

Omstridt valgprosess og religiøs rang

Ifølge den iranske grunnloven skal alle 88 medlemmer samles for å diskutere og velge ny leder. Denne gangen skjedde ikke det. På grunn av uenighet mellom medlemmene ble krigstilstanden brukt som begrunnelse for en begrenset prosess der bare rundt 85 prosent deltok. Av disse stemte 99 prosent for Mojtaba Khamenei.

Les også: Iran: Flertall for ny leder

For iranere kom ikke dette som noen overraskelse. Allerede i 2004 hadde Ali Khamenei antydet at sønnen kunne bli hans etterfølger. Samtidig som Mojtaba ble valgt, ble også hans religiøse rang opphøyet til ayatolla, en nødvendig tittel for å kunne være både religiøs og politisk leder. Den øverste religiøse lederen i Iran samler makten over lovgivende, utøvende og dømmende myndighet.

Valget av Mojtaba Khamenei viser hvordan et religiøst, fascistisk system kan skape et dynastisk prestestyre.

En maktbygger i skyggene

Mojtaba Khamenei er 56 år gammel og nest eldste sønn av Ali Khamenei. Han bærer svart turban, som symboliserer at han regnes som etterkommer av profeten Muhammed. Han fikk sin utdannelse ved konservative religiøse skoler og tjenestegjorde i Iran–Irak-krigen i en brigade kalt «Profeten Muhammeds krigere».

For rundt 28 år siden begynte han å bygge sitt eget nettverk blant tidligere offiserer fra samme brigade. Gradvis utviklet dette seg til et maktsystem bak kulissene, tett knyttet til Revolusjonsgarden. Mens faren styrte formelt, opererte Mojtaba i stor grad i skyggene. Han bidro til å plassere lojale personer i nøkkelposisjoner i Revolusjonsgarden, sikkerhetstjenesten, Basij-militsen og blant landets fredagsimamer.

Rolle i sikkerhetsapparatet og økonomien

Under den grønne protestbevegelsen i 2009, hvor millioner av iranere protesterte mot det omstridte presidentvalget til Mahmoud Ahmadinejad, spilte Mojtaba en sentral rolle i mobiliseringen av Basij og Revolusjonsgarden for å slå ned demonstrasjonene.

Revolusjonsgardens bødler, Basij, massakrerte 40.000 mennesker i januar i år, og Mojtaba Khamenei var en sentral beslutningstaker. Hans teori er å drepe alle, inkludert de som kan bli aktive i fremtiden. Gjennom dette har han bygget en «stat i staten».

Les også: Trump med første pressekonferanse etter Iran-angrepet

Parallelt med sin politiske innflytelse har Mojtaba Khamenei også knyttet seg til omfattende økonomiske nettverk. Gjennom forbindelser til Revolusjonsgarden kontrollerer disse strukturene store deler av Irans import, eksport, oljehandel og våpenrelatert virksomhet.

Det finnes også opplysninger om omfattende eiendommer og investeringer i utlandet, særlig i Europa og Midtøsten. Blant annet knyttes han til luksuseiendommer, hoteller i London, Frankfurt og andre europeiske byer, samt i Sør-Afrika. Slik økonomisk makt er tett knyttet til det politiske systemet rundt Revolusjonsgarden.

Allianse med Revolusjonsgarden og regionale militser

Revolusjonsgarden støttet Mojtaba Khamenei fordi han lenge har vært deres strategiske allierte. Gjennom ham kan de sikre at militæret og sikkerhetsapparatet beholder kontrollen over staten.

Samtidig gjør hans familietilknytning til Ali Khamenei det lettere å opprettholde ideologisk legitimitet i regimets nettverk, inkludert grupper som Hamas, Hizbollah og andre militser i regionen.

Les også: Ekspert: Russland har trukket vinnerloddet med Iran-krigen

Folkelige reaksjoner og opposisjon

Reaksjonene i Iran selv har vært sterke. Allerede samme natt begynte slagord mot Mojtaba Khamenei å høres fra hustak i flere byer. For mange iranere handler ikke spørsmålet om hvem som leder landet, men om hele systemets legitimitet.

Etter 47 år mener mange at Den islamske republikken har mistet sin legitimitet. Derfor roper flere i Iran også navnet til kronprins Reza Pahlavi som leder – en mulig overgangsfigur dersom systemet faller.

Trumps Iran-plan går i vasken

Utnevnelsen av Mojtaba Khamenei endrer også det internasjonale bildet. For USA og Vesten kan dette i praksis stenge døren for dialog.

USA hadde håpet at ved å fjerne Ali Khamenei kunne det åpne rom for mer pragmatiske krefter i Iran. Men med Mojtaba Khamenei ved makten er det Revolusjonsgarden som i realiteten kontrollerer staten. Dette gjør forhandlinger langt vanskeligere.

Om Trump la opp til en «Venezuela-løsning» i Iran, ser disse planene nå ut til å møte veggen. Trump har uttalt at han anser Mojtaba som uakseptabel, og at dersom den nye lederen ikke får godkjenning av USA kommer han ikke til å vare særlig lenge. Videre har den amerikanske presidenten sagt at krigen nærmer seg slutten, men at den ikke vil være over denne uken. På det har Irans revolusjonsgarde svart at det er de som bestemmer når krigen i Midtøsten er slutt.

Kronprins Reza Pahlavi har allerede sagt at Mojtaba Khamenei ikke representerer en legitim fremtid for Iran. Han har understreket at det ikke spiller noen rolle om lederen heter Hassan eller Mojtaba; hele systemet må endres.

Seks mulige scenarioer

Valget av Mojtaba Khamenei kan derfor få flere konsekvenser:

USA og Israel kan bli enda mer fast bestemt på å presse regimet til sammenbrudd. Videre kan Nato og arabiske land bidra mer i krigen mot Iran.

Militære operasjoner kan intensiveres mot iranske missiler, dronefabrikker og militærbaser. Slik kan Revolusjonsgarden bli militært svekket.

Mojtaba Khamenei og maktstrukturen rundt Revolusjonsgarden kan bli mål for ytterligere angrep.

Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje passerer, kan bli et sentralt strategisk konfliktområde. USA kan komme til å bruke maksimalt med makt for å ta styring over stredet, slik at energikrisen dempes på kort sikt.

Trump kan forsøke å hindre at uran kommer under regimets kontroll.

Iranske protestbevegelser kan forsøke å mobilisere igjen dersom maktpyramiden svekkes.

Mojtaba Khamenei er nå den tredje øverste lederen i Den islamske republikken, etter Khomeini og Ali Khamenei. Men for mange iranere representerer hans maktovertakelse ikke stabilitet, men slutten på et system de mener har mistet sin legitimitet. Derfor kan Mojtaba Khamenei bli både den tredje og den siste lederen av Den islamske republikken.

© Nettavisen