Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Romerikes Blad): Romerikes Blad har lenge satt søkelyset på den økende ungdomskriminaliteten på Romerike. Et bekymringsfullt trekk ved dette bildet er at alvorlige voldshendelser og grove trusler har skutt i været på mange av skolene, både grunnskolen og videregående.

Miljøene blant uorganisert ungdom er hardnet til i en region i sterk vekst. Vi lykkes ikke godt nok med integreringen, og flere faller utenfor. Med rask befolkningsøkning følger gjerne voksesmerter og sosiale problemer. Velferdsstatens sikkerhetsnett spennes ikke ut raskt nok.

Lærere gruer seg til å gå på jobb. Jessheim, Mailand, Strømmen, Eidsvoll, Skedsmo og Rælingen troner på verstinglista over avviksmeldinger i 2025.

«Ingen andre ville tolerert dette på jobb», sier en ansatt til RB. Vedkommende har helt rett. Situasjonen er uholdbar. Det er likevel viktig å minne om at den store majoriteten av de 13.000 ungdommene fra vårt distrikt, som tar videregående utdanning, er eksemplariske elever. Det er imidlertid noen få på hver skole som gjør hverdagen uutholdelig for de mange.

Nedsatt oppførselskarakter – som det het da jeg gikk på skolen – hjelper ikke mot disse utskuddene. Men som vi får høre av områdedirektør Christian Andresen hos skoleeier Akershus fylkeskommune, er terskelen svært høy for å ta i bruk sterkere lut som bortvisning ut skoleåret eller skolebytte. Utvisning i inntil fem dager er mer vanlig.

Vektere i skolegården

Bortvisning ut skoleåret skjedde med fem elever på Rælingen etter en periode med flere alvorlige hendelser. Det var i fjor høst da skolen måtte hyre inn vektere for å holde ro og orden. På det meste var 11 vektere i sving. Da nærmer vi oss amerikanske ghettotilstander med metalldetektor i skoleporten, utbredt narkotikaomsetning og bevæpnet politi i skolegården. Dit skal ikke vi.

Det kan være fristende å si til verstingene, at: «Sorry, du er ikke egnet til å ta videregående opplæring.» Da blir man kvitt problemet på den enkelte skole, men flytter det bare et annet sted ute i samfunnet. Videregående utdanning er nøkkelen for å komme seg ut i arbeidslivet. Kutter man den muligheten, ber man bare om mer trøbbel.

Det finnes ingen «quick fix» mot ungdomskriminalitet og skolevold. Årsakene er mange og sammensatte, og et bredt sett av virkemidler er nødvendig – både forebygging, tidlig innsats og sterkere sanksjonsmuligheter.

Den myke linjen har spilt fallitt. Nå snakker fylkeskommunen om å opprette egne tilbud utenfor de ordinære skolene for elever med store atferdsutfordringer. Dette er bedre enn utvisning i et skoleår, og kan sikre at ungdommen til slutt kanskje får et fagbrev, en jobb og ikke forblir et vedvarende utskudd på siden av samfunnet. Dette er også en god løsning for lærere og elever ved skoler som sliter med denne adferden.

«Det finnes ikke vanskelige barn, det er bare barn som har det vanskelig», sier områdedirektør Andresen. Den tidligere rektoren ved Jessheim vgs. har lang erfaring og vet hva han snakker om.

Mange av «barna som har det vanskelig», er gjerne unge, marginaliserte gutter som sliter både hjemme og på skolen. Dette gjelder ikke minst barn i innvandrerfamilier, som på grunn av fattigdom, trangboddhet og manglende kustus på guttebarna, er spesielt utsatt for å skjene ut.

De føler at de oppnår mestring, status og tilhørighet i gjengmiljøer. Den uakseptable atferden gjenspeiler seg dermed også i oppførselen på skolen.

«Hvor i all verden er foreldrene? er et spørsmål mange stiller seg. Det er en kjensgjerning at ikke alle problembarna kommer fra velfungerende familier, mildt sagt. Flere kommer fra hjem med mangelfull støtte, og har selv vært utsatt for vold, rus, psykiske belastninger eller utenforskap.

Likevel: En del foresatte må åpenbart engasjere seg mer og bry seg om hva guttene deres driver med – både på skolen og på kveldstid.

Dette er faktisk ikke for mye å forlange.

© Nettavisen