Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Krigen i Iran har sendt Europas gasspriser i været. Gasslagrene er nå på sitt laveste nivå siden 2022.

Vi har tydeligvis ikke lært av strømsjokket i 2021–2022. Vi står like uforberedt i dag som den gang.

Norge er en del av et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked der gass setter prisen på strøm mer enn halvparten av tiden. Når systemet blir sykt, smitter det direkte over på oss gjennom utenlandskablene. Slik smitter krig nok en gang over på strømregningen.

Den russiske gassfellen

Etter å ha gått i den russiske gassfellen i 2022, svarte EU med å akselerere utbyggingen av sol- og vindkraft for å kutte gassetterspørselen. I ettertid har det vist seg å være en feil strategi å satse så ensidig på fornybar energi.

I praksis kan ikke sol- og vindkraft skjerme forbrukerne mot dyr gasskraft.

Det eneste scenariet der fornybar kraft kan fungere uten backup, er hvis sol og vind bygges så massivt ut at de alltid produserer mer enn etterspørselen. Men slike overinvesteringer er enormt kostbare, og de fører til kannibalisering av markedet – noe som gjør at ingen vil investere. Derfor vil det aldri skje i praksis.

Så lenge gass er det som setter balansen i kraftmarkedet, løser man ikke energikrisen ved å øke knappheten på gass – man risikerer tvert imot å forsterke den. Årsaken er at sol og vind ikke kan dekke den samlede kraftetterspørselen time for time.

Det er slike misforståelser som gjør at vi aldri vil kunne komme ut av energikrisen. For å beskytte seg mot høye strømpriser må antall timer der gass setter prisen reduseres betraktelig. Da må vi inn faste, regulerbare alternativer som kjernekraft.

Les også: Nav kan trekke skattepengene dine

Vil aldri kunne gi dyr strøm

Kjernekraft er et mye bedre alternativ enn gasskraft fordi uran er mye billigere enn gass. Og det kan lagres i flere år i forveien. Det gir økt energisikkerhet for et europeisk kraftsystem som er gjort avhengig av geopolitisk risikabel gass.

Det betyr ikke at forsyningskjedene for uran er helt problemfrie, men her har man altså mye lengre tid på seg siden man kjøper inn for flere år i forveien. Dermed vil bortfall av uranleveranser aldri kunne gi dyr strøm slik vi ser for gass.

Det styrker energiberedskapen i en urolig verden. Ny forskning viser også at en kjernekraftboom kan gi et mye billigere europeisk energisystem.

Men da må først Europa lykkes med kjernekraft og det er et stort, men. Det er mange tiår siden sist gang man lyktes, og det er sterke krefter som kjemper imot. Europa risikerer å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Lykkes ikke Europa med kjernekraft, vil kontinentet trolig aldri reise sin konkurransekraft igjen.

Merk mine ord. Det er ikke mulig å lykkes uten å sikre energiforsyningen. At det vil ta tid å etablere mer kjernekraftproduksjon i Europa illustrerer poenget med at det ikke finnes noen «quick fix» på energikrisen.

Les også: 10 milliarder kroner i redusert nettleie

Ikke gode nyheter for Norge

Siden 2000-årsskiftet har det europeiske strømsystemet:

Mistet 20 prosent kjernekraft

Mistet 55 prosent kullkraft

Økt avhengigheten av gass med 21 prosent

At Europa gradvis har mistet energikilder som senker prisen og økt avhengigheten av gass, som øker prisen, er ikke gode nyheter for Norge. Det var ikke akkurat det vi så for oss når søknadene om de to siste utenlandskablene ble sendt av Statnett.

Som respons på energikrisen, er det lite vi har å stille opp med.

Norgespris er ikke en løsning, men et plaster på et sår som fortsetter å blø.

Det gjør ikke annet enn å flytte regningen over på skatteseddelen uten at det betyr noe som helst for norsk næringsliv.

Etter å ha forsøkt å kurere sykdommen med Paracet, er det kanskje på tide å prøve noe enda sterkere denne gangen?

Energikrisen er ikke et forbigående fenomen. Iran-krigen er bare det siste eksempelet på at geopolitikk og energiforsyning henger uløselig sammen. Norge kan ikke løse dette alene, men må forvente at Europa skifter kurs og tar de riktige valgene. Riktig medisin er en europeisk energistrategi tuftet på stabile utslippsfrie energikilder som kjernekraft.

© Nettavisen