Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fredriksstad Blad): Det startet lovende. Da bomringen i Nedre Glomma ble åpnet for to år siden, «forsvant» hver tiende bil fra veiene.

Enda større var reduksjonen da første fase av bomringen så dagens lys i 2019. Da gikk trafikken ned med 12 prosent.

Den umiddelbare sjokkeffekten har imidlertid ganske raskt avtatt, og vanlige folk ser ut til å ha sklidd tilbake til tilnærmet like reisevaner som før bomringen. Det er bilen som gjelder!

Det siste året har det vært en økning i personbiltrafikken i Fredrikstad og Sarpsborg på nesten 2,5 prosent. Stikk i strid med det som var selve hovedbegrunnelsen da bypakka ble vedtatt.

Vi skulle få en stabiltrafikknedgangpå rundt åtte prosent. All vekst i persontransport skulle skje gjennom at flere valgte å reise kollektivt, syklet eller brukte bena.

Det er dette som ofte refereres til som det såkalte nullvekstmålet. Med det menes at personbiltrafikken i tiden fremover ikke skal øke i Fredrikstad og Sarpsborg, sammenlignet med hva den var i 2023.

Les også: Bensinprisene: Krigen i Midtøsten krever raske svar

Men så langt ser altså årlige ekstrautgifter på en god bunke tusenlapper ut til å prelle av som vann på gåsa – eller snarere bilistene.

For folk har definitivt ikke parkert. Det som har skjedd er at svært mange har valgt å bytte ut bensin og diesel med fossilfrie kjøretøy. Fire av ti personbiler som daglig passerer i bomringen er nå elektriske. Det er en betydelig økning på to år. Årsaken er selvsagt opplagt:

For hvorfor betale full pris ved hver passering når du kan gjøre det med 50 prosent rabatt?

Det gledelige med denne utviklingen er betydelige kutt i klimagassutslippene. Personbilen er ikke lenger klimaverstingen i Nedre Glomma – slik situasjonen var i mange år.

Derfor kan vi si at hele bypakka står godt plantet i et paradoks: Langt mindre utslipp, men vi velger jo på ingen måte bort bilen.

Så hva nå? Om jeg skal tippe, tror jeg politikerne ganske snart vil gå løs på de sjenerøse elbil-rabattene. Her kan det nemlig slås to fluer i én smekk.

Øke bompengeinntektene for å finansiere noen av de etter hvert ekstremt kostbare utbyggingsprosjektene som ligger i bypakka. Få flere til å velge andre fremkomstmidler fordi det blir for dyrt med bil.

Dersom dagens elbil-rabatt reduseres fra 50 til 30 prosent, vil det være mulig å rake inn 600–700 millioner kroner ekstra fra distriktets elbilister i løpet av de 15 årene vi skal leve med bomringen.

En endelig avgjørelse rundt dette skal etter planen tas rundt sommeren en gang.

Det vil også være mulig å skru opp satsene for absolutt alle bilister. Det vil i så fall føre til at total bompengeinnkreving kan økes fra 8,1 til 10,1 milliarder kroner.

Det bekymringsfulle oppi dette er at det som i hovedsak skulle fristet flere til å velge bort bilen – et velfungerende kollektivtilbud – overhodet ikke oppfattes godt nok av publikum.

Kun fem prosent av oss velger kollektivt i hverdagen. Andelen syklende er enda mer bedrøvelig. Kun fire prosent.

Les også: Spår 35 kroner per liter diesel

Ifølge Transportøkonomisk Institutt kan det ta så mye som fire-fem år før man ser full effekt av et endret rutetilbud. Det krever med andre ord stor tålmodighet og mye penger til bedre kollektivløsninger, før resultatene blir synlige.

Situasjonen i Nedre Glomma er det motsatte. Kollektivtilbudet har de siste årene vært preget av kutt, omlegginger og innstillinger.

Det snakkes ofte om å benytte pisk og gulrot for å få å endre folks reisevaner. Etter to år med bomring kan vi slå fast at gulroten så langt ikke oppleves fristende nok for folk i Nedre Glomma. Pisken fungerer heller ikke etter hensikten.

Til slutt noen ord om Rolvsøyveien. Alle som kjører der i disse dager ser at det skjer saker og ting. Totalt 43 hus skal rives for å gjøre plass for utbygging av strekningen fra Råbekken til Østfoldhallen.

Dessuten må det skrelles bort en god del parkeringsplasser ved Østfoldhallen. Nærmere bestemt 150, noe som er én tiendedel av dagens kapasitet.

– Vi er litt spente på dette, det må jeg innrømme. Men det blir nok bra til slutt, svarer senterleder Anne Vik på mitt spørsmål om hvordan hun ser på den langvarige byggeperioden som nå skal i gang like utenfor senterets dører.

© Nettavisen