Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vinteren i Ukraina i år har vært den vanskeligste på alle de fire årene fullskalakrigen med Russland har vart.

Putin utnyttet den beinharde frostperioden og bestemte seg for å rasere energisystemet i Ukraina ved å bombe varme- og kraftverk hver eneste dag. I nesten alle de store byene, ikke bare hovedstaden Kyiv og Kharkiv nær fronten, ble innbyggerne sittende uten strøm, varme og vann.

Kollektivtransporten stanset, radiatorene frøs i folks leiligheter, og i de husene der oppvarmingen var elektrisk, frøs folk bokstavelig talt i hjel.

Les også: Putin satser på at kulde skal knuse Nato

Strømmen ble skrudd av tre ganger i døgnet, av og til var den borte hele døgnet. Folk i Kyiv og Kharkiv varmet seg så godt de kunne, det ble til og med organisert improviserte konserter og forestillinger ute i snøen, vi varmet oss ved å danse og drikke varm te, men det viktigste var å vise at vi ikke lar oss knekke!

Samtidig var det mange gamle mennesker som ganske enkelt ikke kom seg ut av leiligheten for å gå og handle mat – fordi det var frost, glatt og konstant fare for angrep av raketter og droner.

Alt dette ble denne vinteren liksom altfor «aktivisert», det ble så skarpt tydeliggjort, og ingen av «gavene» fra myndighetene – som nymalte benker i parkene eller lyslenker i gater og på hus – klarte å løfte stemningen blant folk. Kanskje litt blant ungdommen, men de var forresten ikke så mye ute – best å unngå mobilisering.

Det slo en ny bølge av utreiser gjennom Ukraina. I januar var det omkring en halv million innbyggere som forlot Kyiv.

De som reiste var de som ikke lenger holdt ut etter fire år med krig, de som ikke lenger hadde noe «overskuddsrobusthet», som ikke hadde krefter igjen til å klare seg. De reiste med sine barn da det ble mulig etter at en lovendring tillot menn i alderen 18–22 år å reise.

Nok en gang har Ukraina mistet en generasjon studenter, og de kommer neppe tilbake. Det blir hele tiden flere og flere av dem som ikke har tenkt å komme tilbake «før Russland ikke lenger finnes».

Selv om Russland «slutter fred», vil det stå klart til å angripe Ukraina igjen når som helst. Bare en oppdeling av landet i uavhengige stater, og i tillegg med kontroll fra Europa, kan føre til et fredelig resultat.

Mange mennesker i Ukraina vil i kraft av sin alder i dag ikke leve lenge nok til å oppleve det. Når de som reiser, på spørsmål fra de andre i familien svarer «vi kommer tilbake når Russland ikke finnes lenger» – betyr det at det aldri vil skje i deres levetid.

Den daglige bombingen av fredelige byer – spesielt her i Kharkiv like ved fronten – vil bare forverre situasjonen for innbyggerne som er igjen i Ukraina.

Oljekrisen gjør Russland sterkere

I Ukraina har vi ingen tro på populistiske påstander om at seieren er sikret bare vi avstår Donbas og holder valg. Den eneste reelle garantien mot fremtidig aggresjon ligger i fysisk og militær avskrekking: Vi må bygge massive forsvarsverk langs grensene og utvikle et rakettprogram som er kraftig nok til å besvare ethvert angrep på Kyiv eller Kharkiv med tilsvarende slag mot mål som Moskva eller Jekaterinburg.

Nye sikkerhetsgarantier må med andre ord sørge for at en ny invasjon blir så risikofylt at Russland aldri vil våge å angripe i frykt for et knusende motsvar.

Foreløpig er Putins planer klare nok: Krigen i Ukraina vil fortsette så lenge Russland er i stand til å krige. Slik tiden er nå, vil enhver krig i verden takket være den russiske oljen bare hjelpe dette aggressorlandet å samle krefter.

Så lenge Trump i sin støtte til Ukraina er gått trett av «forhandlinger» og lar seg distrahere av krigen mot Iran, utnytter herskeren i Kreml situasjonen.

Les også: Irans nye leder stenger døren for Trump

Hvorfor nevner vi spesielt ham? Ganske enkelt fordi spørsmålet om å få slutt på krigen helt og holdent avhenger av én mann.

Putin er nok glad for at verdens oppmerksomhet har flyttet seg over på Iran. I Iran-krigen eksporterer Russland energibærere og mottar daglig omkring en halv milliard dollar, noe som lar aggressoren kjøpe tusenvis av droner så han kan fortsette krigen i Ukraina.

Hovedstrategien til Putin i denne krigen går ut på at han fortsetter å håpe – ikke på seier ved fronten, det er etter hvert blitt umulig (den russiske hæren beveger seg ikke nevneverdig fremover på ukrainsk territorium og bærer store tap) – han håper på sivilbefolkningen.

Egentlig er det en krig for å utmatte det ukrainske folket, ikke for å tilintetgjøre hærstyrkene ved fronten, men troen og håpet folk bærer i sitt hjerte.

Problemet er at Putin fremdeles tror at alle i Ukraina sitter og venter på den russiske hæren og er rede til å tåle både kulde og raketter mens de venter. Han tror at russerne vil bli møtt med blomsterbuketter i de okkuperte ukrainske landsbyene. Men han lyver som alltid, når han på pressekonferanser forteller at hæren hans kjemper med «kirurgisk presisjon» og tilintetgjør militære objekter, ikke sivile hus. Nylig ble et slikt sivilt hus totalrasert i Kharkiv i et rakettangrep, og med mange dødsofre er en ny bekreftelse på det.

Det er vel mulig at det ennå finnes noen her i verden som tror på at Putins hær gjør alt i sin makt for å unngå sivile ofre i den ukrainske befolkningen.

Les også: Fullstendig feil om oljeinntektene

I virkeligheten skammer han seg slett ikke over denne krigen, han tror på sin egen «sannhet», for det er ingen igjen i kretsen omkring ham som kunne ha sagt ham noe som ikke passer inn i hans forventninger.

På denne måten tror Putin på sin egen løgn, den som er grunnlaget for krigen hans i Ukraina. Og offisielle russiske TV- og radiokanaler utfører bestillingen fra makthaverne når aggressorens hær får store tap, og de forteller at «alt går etter planen».

Fører Russland inn i total isolasjon

De begrensningene som følger i Russland – slikt som stenging av internett, noe Putin streber etter å få til så han kan danne et nytt «jernteppe» mot den frie verden – fører landet inn i total isolasjon. Det vil også bare forlenge krigen, siden det tvinger russerne til å koke i sin egen saus av ustoppelig desinformasjon, som er nyttig for Kreml, den får folk til å tro på at «russernes rettigheter undertrykkes» i Ukraina, og at de må befries fra de ukrainske «nazistene».

Slik ser vi at en fortsettelse av krigen på den indre og ytre fronten, er den strategien Putin fortsetter å holde fast ved. Det er bare den økende styrken i den ukrainske hæren som er i stand til å være et forsvar mot følgene av en slik strategi – et forsvar ikke bare for Ukraina, men også for Europa.

© Nettavisen