Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det var hoppsjef Jan Erik Aalbu som kom med innrømmelsen som rystet Norge.

Hopplandslaget ble tatt for å ha sydd inn en stiv tråd i skidressene til hopperne Johann André Forfang og Marius Lindvik under VM i Trondheim.

Les også: Ny tysk hoppstjerne hardt ut mot Norge etter VM-skandalen – Aalbu slår tilbake

Nøyaktig et år er nå gått siden det skjedde. Tilbake står en syndebukk, landslagstrener Magnus Brevig.

Sammen med assistenttrener Thomas Lobben og skredder Adrian Livelten, ble Brevig utestengt i 18 måneder av det internasjonale skiforbundet, FIS. Og trioen måtte også slutte i sine stillinger i det norske skiforbundet.

Vi har jukset, sa altså hoppsjefen.

Hvem er egentlig vi? Var dette virkelige bare et spontant innfall fra landslagstrener Magnus Brevig? Og noe som bare Lobben og Livelten var kjent med? Visste virkelige ingen andre om at hoppdressene ble manipulert?

Brutalt sagt: Har vi fått vite sannheten om hoppjukset?

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

Jeg kan ikke forstå at hopperne selv var ukjent med det Magnus Brevig og hans hjelpere holdt på med. Utøvere på dette nivået kjenner utstyret sitt. De merker når noe endres.

Hopperne selv, Forfang og Lindvik, har forklart at de var ukjent med at skidressene ble manipulert. Likevel ble de utestengt i tre måneder av FIS. Og gikk med det glipp av flere hundretusen kroner i premiepenger.

Les også: Hoppskandalen: Marius Lindvik gikk glipp av over 260.000 kroner

Dersom det var treneren som hadde jukset bak hoppernes rygg, ville det ikke da ha vært naturlig med et juridisk oppgjør, altså få økonomisk erstatning?

At hopperne ikke gikk til et slikt skritt beviser ingenting. Men, det etterlater spørsmålet: Var dette virkelig et enmannsprosjekt?

Jeg påstår ikke at hopperne ba om at det skulle sys inn en tråd i dressen, heller ikke at de var kjent med detaljer. Men, at de var helt uvitende om at utstyret ble manipulert – det er vanskelig å tro.

Hoppere forteller meg at utøvere på dette nivået kjenner utstyret sitt. De merker når noe justeres.

Jeg kan heller ikke forestille meg at hoppledelsen ved Jan Erik Aalbu kunne være ukjent med at Norge konkurrerer ikke bare i bakken, men også på, eller faktisk forsker på, å bli best på utstyr.

Og var ikke en av Brevigs styrker da han ble ansatt at han var «best i klassen» på utstyr? Er en leders ansvar kun basert på hva han i etterkant av en slik skandale visste eller ikke visste? Er ikke ledelse å sørge for at en slik ukultur ikke kan oppstå?

Og hvis dette i Trondheim skjedde uten at ledelsen visste noe, så må vel det i seg selv være et ledelsesproblem?

Jeg tror hoppjukset er et bilde på en ukultur i hoppsporten der grensen for hva som er greit stadig blir flyttet.

Reglene for hva som er lov når det gjelder utstyr har vært ulne. Og håndteringen av reglene har ifølge hoppfolket selv vært slapp. Noe som har ført til en slags stilltiende aksept i de ulike hoppnasjoner om at det også lønner seg å ha det beste utstyret – selv om det ikke er helt etter reglementet. Det har i flere tiår vært et slags «VM» i å finne bedre løsninger på utstyr enn konkurrentene.

Hopp er toppidrett. Det er snakk om små marginer. Og der handler det om å tøye grenser. Grensene for hva som er lov er stadig blitt flyttet fordi «alle andre» tukler med utstyr. Og ingen blir straffet.

Før noen mente Norge ble for gode i hoppbakken – og Magnus Brevig ble filmet på «syrommet» under VM i Trondheim.

Les også: Avslører nye detaljer om skandalevideoen som felte Norge

Kortene må legges på bordet

Alle trenere ønsker å vinne. Magnus Brevig hadde naturligvis alt å vinne på sportslig suksess.

Men. Spørsmålet står likevel igjen: Var dette «sy-prosjektet» noe som kun tre personer visste om?

Brevig selv skal selvsagt ikke fraskrives ansvar. Det har han tatt, han har ikke klandret andre. Men, har Brevig fortalt sannheten? Nå soner han og de to andre sin straff.

Men, er sannheten om «Vi har jukset», at kun tre personer alene bar ansvaret? Det nekter jeg å tro.

© Nettavisen