Bygg først, ordne opp senere? Nå må Råde kommune velge side
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som innflytter i Råde kommune i Eplehagen på Missingfjellet Nord har jeg blitt overrasket og forundret. Det som bygges stemmer ikke overens med det kommunen selv har vedtatt i reguleringsplanen. Og dispensasjoner gis på løpende bånd. Har vi da egentlig en reguleringsplan vi kan stole på?
Jeg flyttet til Råde fordi kommunen fremsto som ryddig og forutsigbar. Med regulerte boligområder og vedtatte planer forventet jeg at det som ble bygget faktisk skulle følge det som var bestemt slik at alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn, alder eller livssituasjon, kunne være trygge på at felleskapets interesser ble ivaretatt.
Det kom derfor som et sjokk å oppdage at det som nå bygges i sameiet Bjørnemoseveien, som jeg selv har flytte inn i, etter min vurdering, avviker tydelig fra reguleringsplanen.
I reguleringsplanen står det klart at området er regulert til boligbebyggelse, og innenfor dette formålet åpnes det for både frittliggende småhusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse maks 2 etasjer.
Men det som nå faktisk er bygges og bygges, fremstår verken som frittliggende småhusbebyggelse eller konsentrert småhusbebyggelse maks to etasjer, og det reiser derfor spørsmål om dette faktisk er i tråd med det regulerte formålet. Bygningsmassen virker i stedet å ha karakter av en mer tett og høy konsentrert blokkbegyggelse på tre etasjer enn det som normalt forbindes med småhusbebyggelse. Dette utfordrer både områdets visuelle kvaliteter og de forventningene som følger av reguleringsplanens bestemmelser og intensjon. Dette stiller spørsmål til kommunens håndtering av reguleringsplaner og bruk av dispensasjoner.
Dispensasjoner gis til utbygger som ikke leverer i tråd med planen. Flere viktige punkter i reguleringsbestemmelsene ser ut til å bli ignorert. Moralen fra Råde kommune kan virke som: "Bygg sånn cirka etter planen – så vrir vi det til i etterkant."
Da reiser jeg spørsmålet: Hva er egentlig poenget med en reguleringsplan hvis den så lett kan settes til side? Denne praksisen med å gi dispensasjoner fremstår ikke lenger som unntaket, men virker snarere som en kommunal trend. Er dette blitt normalen i Råde kommune?
Når planverket blir valgfritt
En reguleringsplan med tilhørende bestemmelser gir trygghet. Den er et uttrykk for lokaldemokratiet i praksis, en avtale mellom kommunen og fellesskapet. Den skal sikre forutsigbarhet og rettferdighet og bidra til at bomiljøene utvikles med hensyn til barns behov, universell utforming og sosial infrastruktur.
Dispensasjoner kan være nødvendige i særlige tilfeller, men når de gis på løpende bånd, svekkes planens........
© Moss Avis
