Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er 81 år siden landet vårt ble fritt. Friheten kom ikke av seg selv. Den ble kjempet fram av modige kvinner og menn.

Friheten er ikke en selvfølge. Frigjøringsdagen er ikke bare et tilbakeblikk. Det er også en dag hvor vi påminnes om vårt ansvar. Her og nå.

Tankene går til folket i Ukraina som nå er inne i sitt 5. år med krig. Til Palestina. Til Iran hvor folket kjemper mot sin egen regjering samtidig som landet er i krig med USA. Til Libanon, som raseres av en overmakt og mange, mange flere.

Det er mange som er på flukt fra sitt eget land. Slik over 50 .00 nordmenn flyktet fra Norge til Sverige under krigen. Men vi behøver ikke å se tilbake til da vi var okkupert.

Vi behøver heller ikke vende oss mot Midtøsten eller Øst-Europa for å finne ufrihet.

Vi finner det også i vårt eget land. I dag.

På selveste frigjøringsdagen, den 8.mai i fjor, ble det gjort et vedtak av den norske stat. Min venninne fra Afghanistan ble ufri. Det sto rett ut i brevet hun fikk........

© Moss Avis