Ingen grunn til å gamble på «særlig uavhengig» - loven gir bedriftene all fleksibiliteten de trenger
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I stedet for å gjemme arbeidstopper bak uholdbare stillingstitler, bør arbeidsgivere ta i bruk lovens egne verktøy. De er både gode og fullt tilstrekkelige.
Etter at Høyesterett nylig felte sin dom over en prosjektleders arbeidstid (HR-2026-2227-A), har advokatstanden og næringslivspressen stått i kø med det samme refrenget: Arbeidsgivere må gjennomgå kontraktene sine og luke ut feilaktig bruk av «særlig uavhengig stilling».
Rådet er isolert sett riktig, men det overser elefanten i rommet. Når ledere tyr til denne unntaksklausulen, skyldes det sjelden vond vilje eller et ønske om å undergrave arbeidstakervernet. Det bunner i et akutt og reelt behov for fleksibilitet i et moderne, prosjektorientert forretningsliv. Frykten som nå sprer seg, er at Høyesteretts oppstramming tvinger bedriftene inn i en rigid ni-til-fire-hverdag der konkurransekraften kveles.
Den frykten bygger på en misforståelse. Loven er ikke konstruert for å hindre god bedriftsdrift. Tvert imot slår forarbeidene til arbeidsmiljøloven uttrykkelig fast at arbeidstidsreglene ikke bare skal trygge helse og velferd, men også «legge vekt på virksomhetenes mulighet til å skape verdier og organisere arbeidet på en effektiv måte». Løsningen ligger ikke i å omgå loven eller å endre den, men i å ta i bruk det handlingsrommet lovgiver faktisk har lagt inn i regelverket.
En varslet opprydning
Høyesteretts dom er en varslet korreks av en praksis som lenge har vært moden for et rettslig oppgjør. I årevis har faglige advarsler blitt overhørt mens unntaksbestemmelsen ble tøyd til det ugjenkjennelige: Ansatte med ferske vitnemål har blitt utstyrt med uavhengighetsklausuler, og kunnskapsbedrifter har unntatt store deler av staben fra arbeidstidsvernet for å slippe timelister og overtidstillegg.
Høyesteretts dom var derfor en varslet og nødvendig realitetsorientering. Domstolen har satt en tydelig grense.
Nå må virksomhetene legge bort snarveiene. Men i stedet for å fortvile, bør ledere åpne verktøykassen som loven allerede tilbyr. Mulighetene for lovlig........
