Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Snøen er borte, og plenene gleder seg minst like mye som barna til 17. mai. Bare øverst i dalen kan man sette utfor på ski, og det er vel langs stiene ved Lågalandet folkevandringen ventes de neste dagene. Før bålpannene fyres opp, glassene fylles og trampolinene spretter som om ingenting har skjedd. Idet vi setter verden på pause i noen dager.

Vi har vel alle kjent på det i det siste, frykten for at verden skal bli noe annet enn den vi kjenner den som. Ikke bare på grunn av det som skjer i USA, men både øst og vest for her vi tilbringer hverdagene våre. Men akkurat det får stå på vent noen dager. Nå er det marsipan, påskekrim og forhåpentlig litt solkrem som gjelder. Det har jo ikke vært rent lite å stri med her på bjerget heller, siden sist vi satte bort påskeskiene. Det har vært både skoledebatt, millionunderskudd og snakk om kraftige kutt i kommunekassa, vår alles felles lommebok.

Derfor er det så deilig, før disse late dagene, og få inn meldinger som ei mor skriver om sin datter. «Hun stiller alltid opp med en hjelpende hånd og har evne til å se at noen i familien skulle trenge hjelp. Hun har et hjerte av gull og det er aldri nei i hennes munn».

Eller han som skriver om sin far: «Han har gjennom barndommen alltid stilt opp og hjulpet meg med alt mulig. Han er et forbilde og er veldig snill og glad person. Vi deler samme fotballidenskap og ser alltid fotballkamper sammen».

70 forskjellige navn på verdige kandidater har gledelig nok tikket inn i........

© Laagendalsposten