Heller hysterisk enn sukkersyk
Heller hysterisk enn sukkersyk
Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.
«Juni er den nye desember,» sa ei venninne til meg. Hun siktet til at den første sommermåneden er blitt en sosial maraton på høyde med førjulstida. Det er ikke måte på hvor mange sommeravslutninger, dugnader og festligheter man skal delta på. I alle tenkelige konstellasjoner – barnehage, skole, jobb, idrettslag, sangkor eller hva slags fellesskap man enn tilhører – skal man samles for å ønske hverandre god sommer. Slikt kan man ikke gjøre uten noe godt å spise, og da hører sukker med. Mye sukker.
For den kostholdsbevisste forelder som samtidig ønsker å være sosial, er det ikke bare-bare å håndtere tsunamien av søte anledninger. Prøver man seg med kritiske spørsmål eller å foreslå alternativer, stiller man seg laglig til for hugg. Jeg har mange ganger blitt møtt med himlende øyne fra forsmådde kakemonser som mener at «man må da kunne kose seg litt» og «herregud, det er snakk om én is».
«Hverdagsmaten teller mest», får man ofte høre. Jo da. Problemet er at fest er blitt hverdagslig. Anledningene hoper seg opp: Det er jul, påske og sommer, alle med sine avslutninger og........
