Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er fare for økte klasseforskjeller innen omsorg som følge av de kommunale budsjettvedtakene for 2025.

Markeringsstolper og blindhet
De politiske partiene både i Karmøy og Haugesund var flinke til å få frem enkelte markeringsstolper i budsjettbehandlingen. Budsjettseire til beste for befolkningen. Som eksempler kan her nevnes bevaring av miljøarbeidertjenesten i Karmøy, opprettelse av en halv stilling ved Havnaberg eller søndagsåpent bibliotek i Haugesund. Viktig nok. Men hva med de store budsjettpostene innen helse- og omsorg? Her er makten og ansvaret i stor grad overlatt til administrasjonen. Dette er ingen konsekvent politikk. Administrasjonen i begge kommunene har ikke maktet å holde budsjettene for 2024. De kaller det overforbruk, og legger skylden nedover i organisasjonen. Underbudsjettering er en mer riktig beskrivelse.

Mulige konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene i Karmøy og Haugesund
Dessverre må vi se i øynene et kommende dårligere tjenestetilbud og økende avstand mellom lov og praksis. Vi mener at det ikke vil være mulig å oppnå opprettholdelse av tjenestenivået til tross for intensjonen om å jobbe smartere, få mer for mindre osv. Budsjettene er for stramme. Vi kan ikke få folk som jobber på sykehjemmene til å løpe fortere. Husk, dette er ansatte vi trenger flere av. Vi må sikre rekrutteringen av gode folk og øke kompetansen. Stoppe lekkasjen i bunn. Det er ikke gull bare det vi måler i kroner, like viktige er de menneskelige ressursene. Vi står allerede oppe i en bemanningskrise, og kan ikke løse de økonomiske utfordringene ved å ansette billigere folk.

Enkeltvedtak versus institusjon
Dette må vi være oppmerksomme på. Mottar du tjenester fra kommunen i hjemmet ditt har du rett på enkeltvedtak. Da skal du ha individuelle tjenester. Bor du på institusjon får du kollektive tjenester. Når det gjelder enkeltvedtak og individuelle tjenester er det vanskelig for kommunen å foreta kutt. La oss si at kommunen i 2024 bevilget deg som et eldre menneske 24 timer i uken med hjemmehjelp til medisinering, personlig hygiene, matlaging og rengjøring. Da er det lite troverdig om kommunen i 2025 kan påstå at funksjonsnivået ditt har økt og bare gi deg 16 timer. Du kan klage på vedtaket, og hvis kommunen ikke gir deg medhold går klagen videre til Statsforvalteren. Sannsynligheten er stor for at Statsforvalteren gir deg medhold dersom du har samme eller dårligere funksjonsnivå som i 2024.

Dersom du bor i institusjon, f.eks. på sykehjem, vil du ikke få enkeltvedtak og kunne klage på samme måte til Statsforvalteren. Du får kollektive tjenester. Det blir straks vanskeligere å måle kvaliteten. Den kan ikke kvantifiseres i et timetall. Du har ikke noe vedtak å klage på. Vi frykter at budsjettkutt særlig vil ramme her, og dermed den eldre del av innbyggerne som har størst behov for gode helse- og omsorgstjenester.

Bofellesskap med tjenester i klemma
Som følge av ansvarsreformen som kom tidlig på 90-tallet overtok kommunene ansvar for bolig og tjenester for personer med utviklingshemming. Ansvaret ble overført fra fylkeskommunene.........

© Haugesunds Avis