Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er godt i gang med 2025 og også kommunene på Ytre Haugalandet er i gang med å tilpasse seg de økonomiske realitetene årets budsjettbehandlinger har gitt dem. Med ståsted i pasient-, og pårørendeforeningene i vår region er vi svært bekymret for hvilken omsorgsevne Regjering og Storting har gitt de lokale helse- og omsorgstjenestene våre. Realitetene må på bordet, slik at vi vet hva vi skal forholde oss til.

Overforbruk eller underbudsjettering?

Det er dårlig stelt med kommuneøkonomien generelt grunnet dyrtid, høy rente og demografiske endringer med økende behov for helse- og omsorgstjenester. Det er bemerkelsesverdig at staten nok et år ikke kompenserer tilstrekkelig for disse merkostnadene. Like bemerkelsesverdig er det at mange kommunaldirektører år for år

trekker frem overforbruk innen helse- og omsorg som hovedgrunn til budsjettsprekk og dårlig økonomi. Det er også på dette området at store innsparingstiltak på nytt er varslet, også i de store kommunene her på Haugalandet. Det begynner å bli en årviss hendelse. Realiteten er etter vår mening at virkeligheten tåkelegges. Stemmer det at de største budsjettsprekkene skyldes overforbruk? Driver fagfolkene på golvet i våre helse- og omsorgstjenester en uforsvarlig forvaltning av våre felles penger? Det er disse hardt arbeidende fagfolkene som hver dag må forholde seg til og prioritere folks helse- og omsorgsbehov. Kuttvarslene fra politikerne er også et krisevarsel til deres arbeidsplasser og en nedsnakking av den viktige jobben de gjør. Ansvaret for underbudsjetteringen skyves nedover i organisasjonen.

Brukerorganisasjonenes rolle

Det er de lokale brukerorganisasjonenes rolle å være vaktbikkje, påse at innbyggerne får tjenester av et faglig forsvarlig nivå. Det er i kommunene at livet leves, og det må være en sammenheng mellom rettigheter etter loven og lokal praksis. Både lov og praksis må være i overensstemmelse med menneskerettighetene, og vi viser særlig til FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, forkortet til CRPD.

På nasjonalt nivå jobber organisasjonene for et lovverk som skal sikre innbyggerne et best mulig tjenestetilbud med tydelige lover, gode tilsyns- og kontrollsystemer. Det er ikke tilstrekkelig med et godt lovverk for å sikre et godt tjenestetilbud. Holdninger/verdier og økonomi må også være på plass. Derfor arbeider vi på nasjonalt nivå også for en bedring av kommuneøkonomien ved økte statlige........

© Haugesunds Avis