Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er Haugesunds mest høythengende utmerkelse. Veldig mange flinke og driftige folk har fått den – uten tvil fortjent.

Men veldig få av dem er kvinner. Faktisk så lite som 24 stykker, til tross for at «De fykende måker» har blitt delt ut siden 1931. Det synes jeg er ganske trist.

En kjapp grovtelling viser at kvinnene utgjør under 20 prosent. Lørdag forrige uke ble det klart at det heller ikke blir et større tall i år.

Har fortiden skylda for de lave tallene? Nei, ikke ifølge min analyse. Kurven for kvinner som har mottatt prisen har ikke skutt i været de siste årene heller.

Bare se her: Går vi 20 år tilbake i tid er det ifølge min utregning. Det samme tallet er rundt 30 prosent om en fokuserer på de siste ti årene. En liten økning, men fortsatt er det åpenbart en skeivfordeling.

Hvorfor er det sånn? Skal vi bare innfinne oss med at kvinner hylles sjeldnere enn menn? Har damer bidratt mindre?

Til det siste spørsmålet vil jeg svare et klart nei. Selvfølgelig har mange kvinner bidratt – og bidrar – vesentlig til byen og utviklingen av den. Dette handler på ingen måte om manglende bidrag.

Her må vi nok gå direkte til utvelgelsesprosessen for å finne svar. Hedersbetegnelsen deles ut av en komité, der blant annet byens ordfører er medlem. Noe av det de styrer etter er at «Ærestegnet tildeles personer som har gjort en særlig verdifull innsats for Haugesund kommune eller på annen måte har gjort seg fortjent til byens påskjønnelse, i enkelte tilfeller til organisasjoner».

Med andre ord handler det om perspektivet vi har i møtet med beskrivelsen «verdifull innsats». Det sier noe om hva vi velger å fremheve, heie på og verdsette. Da er det interessant at de ender såpass ofte på et mannlig navn i bunken av haugesundere.

Det betimelige spørsmålet blir om komiteen bør kikke litt nærmere på kriteriene de baserer seg på. Heller vektskåla oftere mot mannlige kandidater? Hva anser medlemmene av komiteen som «viktig» og «status»? Bør prosessen justeres og kriterier endres?

Ser vi nærmere på hva lista over mottakere består av, er det tydelig at blant annet tidligere ordførere, næringslivsaktører, stortingsrepresentanter, skipsredere, idretts- og kulturpersonligheter, er titler som går igjen. Åpenbart roller man gjerne forbinder med makt og innflytelse, men også yrker som tradisjonelt sett har vært dominert av menn. Flere av dem er det fortsatt.

For eksempel er det fortsatt langt flere mannlige

© Haugesunds Avis