Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når man leser debattinnlegget til Høyres Lillian Levik Løndalen kan det virke som om partiene som støttet innbyggerforslaget om å legge dette mulighetsstudiet dødt, ikke har tenkt på hva vi sa nei til.

Vi blir beskyldt for å være såpass enfoldige at vi kun tenkte på lokasjon. Lokasjon er selvsagt en stor del av problemstillingen, men det er langt fra hele faktagrunnlaget for å stoppe dette.

Datasenteret på Spanne har et tenkt forbruk på mellom 15–30 MW. Det planlagte datasenteret på Gismarvik skal ha et forbruk mellom 120 og 360 MW. Første byggetrinn er 120 MW. En full utbygging tilsvarer strømforbruket til 200.000 boliger. Enorme mengder kraft.

Problemet er at det ikke er tilgang på kraft til alt hva man kunne ønske seg. Derfor er det behov for at politikerne prioriterer.

Statnett opplyser at det er 60 MW tilgjengelig fram til forbindelsen Blåfalli – Gismarvik settes i drift. Skrinlagte elektrifiseringsprosjekter og annet gjør at tilgjengelig kraft øker til 250 MW. Det langt fra nok kraft til å møte behovet. Statnetts oversikt viser et gap på over 3.000 MW. Det er før datasenteret er lagt i køen. Statistikk om tilknytningssaker Statnett.

Det viser at dette hastverket med datasenteret ikke er reelt. Det finnes ikke kraft til det!

6. mai i år strammet regjeringen inn slik at datasentre ikke får tilgang til rimelig konsesjonskraft. Datasenter ble inntil da betraktet som alminnelig forsyning. Regjeringen strammer inn – datasentre får ikke lenger rimelig konsesjonskraft.

Dette har selvsagt med knapphet på kraftressursene å gjøre.

I desember i fjor kunne Karmøy kommune meddele den svært gledelige nyheten at det statlige selskapet SIVA (Selskapet for........

© Haugesunds Avis