Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I januar 2002 var det tre naboordførere fra Haugalandet som satt på bakerste benk på det tradisjonsrike Sola-møtet og hørte et foredrag om luftfart. Temaet var «det akutte behovet» for investeringer ved Stavanger Lufthavn Sola. I spørsmålsrunden etterpå spurte den utrettelige lederen for Karmøy næringsråd, Kjell Netland, om foredragsholderen hadde noen tanker om utviklingen av Haugesund Lufthavn Karmøy. Svaret var kort og brutalt: «Det får du svar på i neste foredrag!». Neste foredrag handlet om Rogfast….

Ordførerne Kjell Arvid Svendsen (Karmøy), Reidar Pedersen (Tysvær) og Petter Steen jr. (Haugesund) forsto budskapet. I det minste deler av miljøet rundt flyplassen på Sola mente at vår flyplass på Helganes ikke burde ha noen fremtid etter at Boknafjorden var blitt ferjefri.

Vi oppfattet det som en krigserklæring, og vi valgte å trø til. Vi hadde trødd sjøen lenge nok. Det hadde lenge vært klart at rullebanen på Haugesund Lufthavn Karmøy var for kort for moderne flytyper. Dette vanskeliggjorde blant annet etablering av utenlandsruter, siden flyene ikke kunne ta av med full tank på den korte rullebanen. Det var derfor avgjørende viktig å få utvidet rullebanen fra 1.600 meter til 2.000 meter. En slik investering var ikke en del av planene til Luftfartsverket, som akkurat på denne tiden var i ferd med å bli omdannet til det statlige flyplasselskapet Avinor AS. Skulle det bli noe av rullebaneforlengelsen, måtte regionen finne en løsning lokalt. Samtidig måtte det jobbes for å få opp rutetilbudet ved flyplassen. Begge deler kom på plass i løpet av svært kort tid.

«Timing is everything» heter det på det andre verdensspråket. I 2002 og 2003 var timingen på vår side. En viktig faktor var at Regjeringen Bondevik II med samferdselsminister Torild Skogsholm (V) i spissen virkelig ønsket endringer i luftfartspolitikken. Omdanningen av Luftfartsverket til Avinor skulle bli mer enn et navneskifte. En skulle gå fra forvaltningstenkning til forretningstenkning. Samferdselsministeren var tydelig imponert over det lokale engasjementet på Haugalandet. Hun likte at vi snakket om «vår flyplass», og gav oss med et smil om munnen lov til å bruke det begrepet, selv om jo flyplassen egentlig var «hennes»!

Lokalt skjedde ting i et forrykende tempo etter at vi hadde fått vår «wake-up call» på Sola i januar 2002. Den 30. april 2003 startet irske Ryanair daglige flygninger mellom Haugesund Lufthavn Karmøy og London Airport Stansted. Fra Stansted fikk haugalendingene tilgang til et stort antall destinasjoner verden over. Allerede høsten 2003 var 400 meter nylagt asfalt på plass på Helganes. Ryanair ville ikke ha satset på vår flyplass uten at de visste at rullebaneutvidelsen var på gang. Det tok altså mindre enn to år å legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av flyplassen, og «Haugesund International Airport Karmøy» var et faktum. Antallet utenlandsdestinasjoner økte i årene som kom, og vi fikk sunn konkurranse mellom SAS og Norwegian på........

© Haugesunds Avis