Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ka e det som æ drømme om, At æ en dag ska våkne opp å vite»,synger Sverre Kjelsberg om arbeidsliv og trygghet i Ellinors vise fra 1994. Sangen fanger kjernen i arbeiderkamp og solidaritet på kryss av yrkesgrupper og sosiale lag.

Som mange unge var jeg i flere år midlertidig ansatt i forskjellige organisasjoner. Jeg var ansatt på korttidskontrakter i sju år før jeg fikk fast jobb etter Arbeidsmiljøloven § 14-9. Årene uten fast jobb har gitt meg god innsikt i hvor lett det er å falle utenfor velferdsordninger og arbeidsmarkedet. «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt», står det i grunnloven § 110, men i praksis finnes det ingen lovhjemmel som garanterer at alle som kan jobbe får jobb.

Sakte men sikkert har jeg gått fra å tro at arbeid til alle er jobb nr. 1 til å forstå at det viktigste vi har er velferdsordningene - og at de faktisk er langt fra gode nok.

Helserisikoen ved å leve i økonomisk utrygghet

Å være midlertidig ansatt er ugunstig, for helsa, for karriereutvikling, boligkjøp og familieplanlegging. Økonomisk utrygghet setter deg i alarmberedskap fysisk og psykisk. «Du mister mye hår», sa frisøren. «Du er for stressa til å bli gravid», sa daværende fastlege. Jobbusikkerhet endrer personligheten din, gjør deg mer bekymret og mindre modig.

Mange lever i konstant økonomisk utrygghet, om det er manglende tilknytning til arbeidslivet, eller om man arbeider ufrivillig deltid, har for lav grunnlønn eller er på velferdsordninger som er........

© Haugesunds Avis