Klimapolitikk. Et pengesluk uten resultat
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens det i verden for øvrig foregår en ned-skalering av den såkalte grønne omstillingen, durer den norske regjering på med å høyne utslippskravene og pøse ut nye, høye milliardbeløp uten noen effekt på klima. De grønne løsningene er avdekket som noe annet en løsninger og de har blitt dype problem som utarmer økonomien, og raserer naturen med irreversible inngrep. Det kan se ut som om politikken bak den grønne omstillingen er basert mer på tro enn realiteter, og der klimagevinsten blir null, uavhengig av innsatsens størrelse.
I Norge har Regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre fremhevet at batterifabrikker og havvind er kjernen i AP sin klimapolitikk. Videre har Jens Stoltenberg tidligere lansert begrepet det « det klimaindustrielle kompleks» som i realiteten betyr at klima/miljø grupper, lobbyister og deler av industrien arbeider hardt for økte subsidier til «den grønne omstillingen».
Til nå har dette kostet enorme milliardbeløp, kostnader vi som innbyggere og samfunn til syvende og sist må ta. Men dette er ikke nok, i klimameldingen som ble lagt frem tidligere i vår vil regjeringen øke kravene til utslippsreduksjoner til en kostnad anslått til 21 milliarder kroner. En stor del av dette skal gå til klimakvotekjøp, d.v.s. nye milliard beløp i lommene på diktatorer og despoter.
De fleste har fått med seg at Norge og resten av Europa står fremfor store, viktige økonomiske satsinger på bl.a. forsvar og Ukraina krigen som må prioriteres. Da Klima og miljøvernministeren fikk spørsmål om det da var plass til store klimasatsinger var svaret ja, vi må prioritere klimatiltak og vi klarer begge deler. Ja-takk begge deler er Ole Brom politikk og hører til i eventyrene.
Mens resten av vesten begynner å ta inn over seg nyere forskning og tunge faglige rapporter fra seriøse forskere og forskningsmiljøer utenfor IPPC, samt tar konsekvensene av den enorme, feilslåtte satsingene på «det grønne skifte» , durer vi videre som om ingenting har hendt, og det er her passende og minne om et sitat fra John Maynard Keynes. (1883-1946) «Når virkeligheten endrer seg, endrer jeg mening. Hva gjør du?»
Et økende antall europiske industriledere går nå ut og advarer mot klimapolitikken som blir ført og konsekvensene den får for industrien og dermed økonomien i Europa. Den siste ute var konserndirektøren for ABB der han konkluderte med at fortsetter en i samme retning vil Europa bli av-industrialisert lenge før det blir av-karbonisert, og veien til u- land status kan bli kort.
Ser vi på Tyskland har de brukt 5.000 milliarder kroner på «det grønne skifte», hovedsakelig på sol og vindkraft og........
© Haugesunds Avis
