menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

En hel sone er i ferd med å avvikles: Kan politikerne virkelig svikte Sør-Karmøy?

12 1
17.02.2025

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For knapt tre måneder siden, 26. november, fylte over tusen mennesker gatene i Skudeneshavn med fakler og rop om at ungdomsskolen vår må bestå.

Vi hørte da sterke appeller fra både barn, foreldre og ikke minst politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Karmøylista og Karmøy Industriparti (INP): «Skolen skal ikke legges ned!» forsikret de – og forlot scenen til rungende applaus.

Nå, før Hovedutvalg for oppvekst og kultur skal behandle skolestrukturen 20. februar, er tiden kommet for å se om disse lovnadene var noe mer enn bare ord i fakkellys og regn.

I høringsrunden har det kommet inn over 200 innspill – og svært mange av dem er kritiske til forslaget om å legge ned Skudeneshavn ungdomsskole. Likevel står administrasjonen på sitt. Her er noen av de viktigste grunnene til at jeg mener skolen bør bestå:

1. Ingen reell konsekvensanalyse for Skudeneshavn

Administrasjonen erkjenner at nedleggelse av ungdomsskolen vil bryte med kommunens egne mål om å styrke alle tre byene. Likevel velger de å «vekte pedagogikk og økonomi» tyngre enn byutvikling – uten å dokumentere hvorfor nettopp byutvikling skal settes til side. Det finnes ingen konkret drøfting av hva som skjer hvis unge barnefamilier slutter å bosette seg her, eller hvordan lokalt næringsliv påvirkes når barn og ungdom drar til Åkra hver dag og blir borte fra nærmiljøet.

Det oppleves som en forhastet beslutning – spesielt når vi snakker om en by som allerede har sett en positiv utvikling, men som kan miste gnisten om ungdommene forsvinner.

2. Manglende vurdering av barnets beste

Barnets beste er lovfestet i både Barnekonvensjonen og Opplæringsloven. Likevel fremstår det ingen grundig analyse av hvordan en nedleggelse faktisk vil påvirke elevene:

  • Hvordan ivaretar man ungdommer i overgangen fra en mindre, trygg skole til en stor mottakerskole?
  • •Hva skjer med dem som må bli igjen i en nesten tom bygning de siste årene før hele skolen legges ned?

En 12-åring spurte i høringsrunden: «Skal vi være helt alene det siste året?» – et hjerteskjærende spørsmål som illustrerer at barnets perspektiv er skjøvet i bakgrunnen.

3. «Større skoler er bedre» – men hvor er bevisene?

I saksfremlegget fremholdes det at store skoler automatisk gir bedre fagmiljø og rekruttering av lærere, men det foreligger ingen tilbud dokumentasjon på at Skudeneshavn faktisk har rekrutteringsproblemer eller ukvalifiserte lærere i større grad enn andre steder. Igjen, vi savner en helhetlig sammenligning der alle relevante faktorer er tatt med.

4. Penger brukt – men hva sparer man egentlig?

Om lag 40 millioner kroner er de siste årene brukt på svømmebassenget og universell utforming for........

© Haugesunds Avis