Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge utgjør kvinner en nesten like stor andel av arbeidsstokken som menn. I det perspektivet er vi verdens mest likestilte land. Det er bra, og det er helt nødvendig i en tid der boligprisene øker og flere lever et liv uten å være avhengig av en partner for å få mat på bordet. Det gir hver enkelt mer selvstendighet, samtidig som det gjør oss mer avhengig av lønnet arbeid.

Jeg er takknemlig for å leve og bo i et verdens mest likestilte land. Samtidig er det frustrerende hvor lite vilje det synes å være til å legge inn det ekstra giret som gjør at vi bryter målseglet og får full likestilling.

Manglende likestilling er ønsket politikk

Vi må ta tak i det faktum at det foregår en systematisk lønnsdiskriminering der arbeidstakere i kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn ansatte i mannsdominerte yrkesgrupper. Ulikhetene er reelle, de kan ikke forklares med forskjeller i utdanning, ansvar og funksjon. Det er et resultat av villet politikk.

Både Stortinget og partene i arbeidslivet erkjenner at det er slik, men velger likevel å stoppe opp et stykke fra målstreken. Det er gåtefullt.

I vårt kjønnsdelte arbeidsliv er andelen kvinner i offentlig sektor rundt 70 %. I privat sektor er andelen 37 %. Det er uheldig, og bidrar til flere likestillingsutfordringer:

For det første tjener kvinner i snitt 80 % av det menn med tilsvarende utdanning, ansvar og funksjon gjør. Forskjellen var like stor i 1990, og i 2000, og i 2010. Og vi fortsetter i........

© Haugesunds Avis