Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kan tenke meg at det er som om lynet har slått ned når barnet kommer gråtende inn døra og forteller «Jeg er blitt ranet!» Familien befinner seg plutselig i en kjempestor krise. Sterke, vonde følelser river i hjertet; sorg, sinne, hjelpeløshet og omsorg. Man vil holde rundt barnet.

Noen familier er i en slik livssituasjon at de klarer å stå i det: De voksne klarer å bevare roen og lytter til barnets historie. Kommentarene kan være: Du må ha vært veldig redd. De gjorde noe veldig galt, men, du er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette. Du gjorde alt riktig! Så klokt at du kom rett hjem og fortalte alt.

Andre familier er i andre livssituasjoner. De trenger rask hjelp for at barn og voksne ikke skal bli traumatisert. Da tenker jeg at kommunens kriseteam har en jobb å gjøre.

Heldigvis er det slik at om barnet ditt blir utsatt for ran, vil familien bli........

© Haugesunds Avis