Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skjer gang på gang. Utlendinger som snakker dårlig norsk, blir ikke tatt seriøst når de søker helsehjelp. De blir sendt fra fastlege til legevakt, fra legevakt til sykehus, fra sykehus tilbake til fastlege – i en evig runddans. Først når situasjonen er livstruende, reagerer systemet. Men da kan det allerede være for sent.

Jeg har en kollega fra et annet land. Da kona hans var høygravid, begynte hun plutselig å blø kraftig og fikk sterke smerter. De ringte legevakten, men fikk beskjed om å kontakte fastlegen. Fastlegen var på ferie, og ingen andre hadde tid. Legevakten nektet å hjelpe fordi hun ikke hadde feber. Timene gikk, og tilstanden hennes ble verre. Først etter utallige telefoner og en dramatisk natt fikk hun hjelp. På sykehuset holdt hun på å miste livet – alt fordi ingen ville ta dem på alvor i tide.

Nå, noen måneder senere, opplever de det samme med sitt syke spedbarn. Barnet har hatt 40 i feber i to uker, spiser ikke, kaster opp, sover lite, puster tungt og gisper etter luft. Likevel får de bare beskjed om å gi paracet og vente. Igjen blir de sendt rundt i systemet. Ingen vil hjelpe, ingen lytter.

Jeg merker en enorm forskjell på hvordan jeg selv blir behandlet i helsevesenet, og hvordan de........

© Haugesunds Avis