Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

HAUGESUND: Sett fra utsiden er det så lett å elske Karmøy.

Ikke bare er det Haugalandets største kommune, ikke bare har de ofte overtaket på Haugesund, ikke bare har de hvite strender som er så fine at Syden kan ta seg en bolle.

De har Kanutta-pølse, de har Solstad, de har Hydro, de har minst 80 prosent horisont og kritthvite Skudeneshavn.

Noen ganger – når jeg kjører av Karmsund bru, på vei mot Torvastad, Håvik eller Sandve – føles det som man kjører inn på en irsk øy – som er like grønn og vill som landet i vest.

For bare noen uker siden sto jeg på sidelinja ved gressbanen på Ferkingstad og så det lokale jentelaget hale i land viktige poeng. De var kanskje et svakere lag, men de fightet hardere og ville mer.

Og jeg tenkte: Er dette stedet noe av det aller vakreste?

Stavasanden like ved, ungdom som nøt sommerkvelden liggende i gresset, en svart BMW-som gled forbi i sakte fart, et idrettslag tuftet på dugnad og selvhjulpet med absolutt alt. Et Bruce Springsteen-aktig univers.

Og så har du denne uredde, jordnære og værharde karmøyånden. En slags selvsikker tro på at det store er mulig, at man velger sin egen vei. Om du starter ny bedrift i en grøftekant eller bygger et multimillionkonsern, om du vil snu handelslekkasje eller demme opp for skolenedleggelser. Ingen spør om lov på Karmøy – de bare gjør det.

Karmøy-ånden belønner hardt og ærlig arbeid, det er rett fram og direkte. Det er Gud og USA, det er bedehus og bibel. Amerika er ofte så mye nærmere Karmøy enn for eksempel Norheim og Haugesund.

Mens Haugesund vil være regionhovedstad, navet på Haugalandet, maritim hovedstad eller et knutepunkt for ditt og datt, vil Karmøy sjeldent være noe annet Karmøy – hva nå enn det egentlig er.

Men i det det karmøyske vender seg inn mot seg selv i lokalpolitikken, tyter ubehaget ut. Det er splittelse, det er feider mellom bygdene, sjalusi og misunnelse.

Så er også denne teksten satt på spissen, det stikker nemlig dypere da.

Men på samme måte som forfatteren William Shakespeares Hamlet påstår at «There is something rotten in the State Of Denmark» er det også noe som ikke stemmer, noe dypt urovekkende i de folkevalgtes leir i Haugalandets største kommune.

Forrige uke gikk Harald Lønning (H) og Heidi Nymann (Ap) ut i Haugesunds Avis og spurte: «Hva i all verden holder de på med».

Veien til skyttergravene var kort, og kritikken falt ikke i god jord. Haugesunds Avis tar feil, Lønning tar feil, Klovning tar feil. Alle tar feil.

Tilsvar og debattinnlegg ser ofte ut som de er skrevet i affekt og med svak impulskontroll.

Man kunne selvsagt tatt fram popkorn og lent seg komfortabelt tilbake, og humret av sarkastiske vitser og karmøy-politikerne ikke er der.

I interkommunal drøs vet jo alle at Karmøy er som en stein i den regionale skoen, et gnagsår som aldri helt gror.

Karmøy-politikken har i mange tilfeller blitt som et teaterstykke uten manus, en farse som aldri tar slutt, et stand up-show uten latter. Et lukket kjøleskap hvor noe har gått ut på dato, men hvor ingen tar den kjedelige utvasken.

Å se web-tv fra kommunestyremøtene har blitt politisk pute-tv.

Taletrengte representanter traver opp og ned fra talerstolen, ofte flere fra samme parti. Saker som burde kunne klubbes raskt gjennom debatteres i filler, mens det ofte utvises parlamentarisk vakling fra ordførerstolen.

Jeg tør ikke tenke på hvordan forholdene hadde vært dersom den fjerde statsmakt ikke hadde fulgt med.

Karmøy-politikken har blitt et fluepapir for de store egoene, som ofte tror de er større enn eget parti – og selvsagt egentlig har rett.

I samme åndedrag er det også........

© Haugesunds Avis