Kunnskapsgrunnlaget som skulle tilsi at rekefisket i dette omfanget er et stort problem for vannkvaliteten og livet i hele indre Oslofjord, fremstår for meg som meget magert.

Man kan ikke bare rase frem med hensynsløs, overflatisk symbolpolitikk på denne måten, selv om noen politiske partier har gjort dette til en vane.

Det som er så bemerkelsesverdig i denne saken er at mens alle klager over at Oslofjorden er «død», noe som dessverre utvilsom er en riktig beskrivelse, så er dette trålfisket med små båter etter reker og kreps, et lysende unntak!

Rekebestanden har vært bærekraftig utnyttet i generasjoner, og dersom rekefiskerne får fortsette på samme skånsomme måte med tråler som skader bunnen minimalt og tar nærmest null bifangst, så vil trolig også livet her fortsette som før, hvis ikke andre miljøfaktorer ødelegger for bestandene.

Vi vet ikke nok

Helgarderingen som noen går for med rett og slett å forby alt på en gang, fremstår for meg som like dumt som å helgardere alle kampene på tippekupongen. Det er fryktelig dyrt, og resultatet vil sjelden bli det man håper på.

Alle direkte og indirekte kostnader som vil påløpe i uoverskuelig fremtid, tror jeg er dårlig utredet. De vil være enorme.

Konsekvensene har blitt beskrevet tappert av både ordfører Mona Vauger på Hvaler, og aktørene i bransjen, utdanningssektoren etc., så det trenger jeg ikke gjenta. Jeg vil bare be de som skal ta beslutninger om å lytte skikkelig til folk som vet hva de snakker om.

Det rike livet her kan jo være her nettopp på grunn av, og ikke på tross av rekefisket

Et annet interessant spørsmål er jo hva som vil skje på disse trålfeltene, hvis all forvaltning opphører.

Man har jo trålet i generasjoner, det er vel grunn til å tro at det er ganske stabile........

© Fredriksstad Blad