Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På Cicignon står det et sjeldent og vakkert kirketre. En stødig stamme bærer en stor og vakker trekrone laget av tre store grener.

Det som er så spesielt med dette kirketreet er at det ikke er sådd som et tre, men at det i begynnelsen var tre forskjellige trær som lang tid tilbake ble sådd i Cicignons frodige jord.

Gjennom tiden har det vokst seg sammen til ett tre med forskjellige blader og frukter men med samme stamme og samme rot.

Treet består av Domkirkens høye gren som strekker seg mot sky og har spisse mursteinsfargede blader. St. Birgittas gren som har kobberbrune kuppelformede blader og Metodistkirkens gren som har hvite spisse blader.

Grenene vokser om hverandre og danner et nettverk av grener og blader hvor mange av byens fugler gjennom snart 150 år har bygget sine reder og funnet et dypere liv sammen med Vårherre.

Fra Amerika til Fredrikstad

Det første treet ble sådd i dette jordsmonnet allerede på 1850 tallet.

Sjømannen Ole Peter Petersen fra Kråkerøy hadde møtt amerikanske metodister i New York og tok med frøene hit til byen. Etter noen år med arbeid og graving fikk fattige trelastarbeidere lov til å dyrke sitt tre og danne sin menighet i 1863.

Fast bestemt på at frelsen var dynamisk og helliggjørende, og at troen på den hellige Gud måtte finne sin rot i sosialt arbeid både lokalt og internasjonalt.

Kirken ble bygget og etter hvert fløy det frø både til Kjølberg, Lisleby og Lervik, til ungdomshjemmet Harald i Pettersand, og for noen år siden var menigheten med å stifte Kirkens Bymisjon her i byen.

Fra Hammerfest til Fredrikstad

Ca 20 år etter Petersen kom det sjeldne frø til Cicignon. Pastor Peter Edvard Kjelsberg kom til byen nordfra sammen med sin mor.

Kjelsberg var noe sjeldent som en norsk katolsk prest fra Hammerfest, og sammen med en håndfull fattige gårdsarbeidere fikk de dannet den katolske St. Birgitta-menigheten i 1879.

Kjelsberg så behovet for medisinsk hjelp i byen og fikk gode St. Josephsøstre til å komme til byen for å drive medisinsk hjemmearbeid. Men behovet for et sykehus på vestsiden var prekær og allerede i 1888 ble de første avdelingene på St. Joseph åpnet.

I mange år samlet de katolske seg i den lille laftede kirken bak sykehuset, men fikk på 1980-tallet god hjelp til........

© Fredriksstad Blad