Inspirert av hagebyer

Noe som er interessant er at det slettes ikke er første gangen det planlegges store avenyer og doble trerekker i Fredrikstad. Også i tidligere tider har byen hatt ambisjoner om å ligne Roma og Paris.

Tenk deg den nye videregående skolen i Fredrikstad som et tempellignende anlegg ved Trosvik, omgitt av brede, langstrakte akser, monumentale fondsmotiver, symmetriske plasser, trerekker og siktkorridorer.

Det er hva landets mest anerkjente byplanlegger, NTH-professor Sverre Pedersen (1882-1971), forsøkte å skape på 1920-tallet. En by full av klassiske idealer, bygd på gamle ideer om hvordan man kunne skape gode sosiale boligforhold samtidig som man la vekt på de estetiske sidene.

Den engelske hagebyideen var den store inspirasjonskilden.

Se for deg hvordan et strøk som Ullevål hageby brettet seg ut over de åpne slettene på Østsiden fra Selbak i nord til Øra i sør. Det kunne vært realiteten om Pedersens byplaner hadde blitt realisert.

De mange utvidelsesplanene for festningsbyen fra midten av 1700-tallet, i et fascinerende stjernemønster rundt Kongsten, er velkjente. Mindre kjent er de langt nyere, men vel så storslåtte byplanene som professor Sverre Pedersen lanserte i mellomkrigstiden.

I Fredrikstad må Pedersen åpenbart tidlig ha blitt fascinert av den monumentale aksen mellom Gamlebyen og Kongsten fort, «Den dekkede vei».

Planene han foreslo var gigantiske, og den tenkte byutvidelsen må ha møtt motstand i den generelle samfunnsutviklingen straks etter vedtaket i 1929. Kommuneøkonomien var like vanskelig den gang som i dag.

Børskrakket på Wall Street denne høsten kom etter en lang oppgangsperiode i 1920-årene, og innledet den store depresjonen på 1930-tallet.

Det hadde helt sikkert blitt en vakker by om planene hadde blitt virkeliggjort slik arkitekten presenterte dem. Det later imidlertid til........

© Fredriksstad Blad