Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Begby skole har vært et viktig samlingspunkt for elever, foreldre og ansatte på Østsiden i Fredrikstad siden 1977. I kollegiet vårt kjenner vi hverandre godt. Vi har bygd opp et sterkt faglig miljø som kommunedirektøren nå har foreslått å bryte opp.

Dersom politikerne våre vedtar å endre skolestrukturen ved å legge ned ungdomstrinnet, vil vi miste det unike fagmiljøet vårt. Vi har hørt politikere bruke nettopp et sterkt fagmiljø som et av argumentene for å flytte ungdomstrinnet vårt til Borge.

Det er ingen tvil om at det er mange dyktige lærere og en kompetent ledelse på Borge ungdomsskole, men noe av det som gjør Begby skole unik er flyten av kunnskap og erfaring mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Vi har muligheten til å følge opp elevene våre gjennom hele skoleløpet. Vi kan derfor se resultatet av ulike tiltak på lang sikt.

Dette samarbeidet har vært en viktig styrke for våre elever når de skal utvikle sin kompetanse.

Mykere overgang

Lærerne på barnetrinnet og lærerne på ungdomstrinnet samarbeider mye faglig. Det gjør at elevene er mer forberedt på hva som venter dem på ungdomstrinnet.

Hos oss er det mange lærere som har undervisningserfaring fra både barnetrinn og ungdomstrinn. Ikke sjeldent følger en eller flere av lærerne fra mellomtrinnet klassen sin over på ungdomstrinnet. Det gjør overgangen mindre for elevene.

Når flere av lærerne får undervisningserfaring fra flere trinn gjør det at det blir lettere å forberede elevene på de faglige forventningene på ungdomsskolen og frem mot eksamen.

Overgangen fra barneskole til ungdomsskole er en viktig milepæl. For veldig mange elever er det spennende å starte på ny skole når de skal begynne på 8. trinn. De får nye lærere og flere venner.

For elevene på Begby er denne overgangen mindre.

Selv om noen vil savne kantine og flere valgfag, forteller mange om en frihet i å slippe å etablere seg på nytt, slippe måtte spille en rolle. De går sammen med elever de har kjent fra sandkassa. Leken kan fortsette.

De tør å være barnslige og de byr på seg selv. Det merkes i klasserommet, og det merkes i friminuttene. Alle kjenner alle.

Vi rullerer........

© Fredriksstad Blad