Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Les denne! Oppfordringen kom fra en god lærerkollega. Hun viste til rapporten, med den kompliserte tittelen:

«Effective and Equitable Teacher Practice in Mathematics and Science education. A Nordic perspective across time and groups of students.»

Rapporten viser at flere og flere elever ikke forstår norsk i tilstrekkelig grad til å kunne nyttiggjøre seg ordinær undervisning. De forstår altså ikke språket det undervises på i norske klasserom.

Flere elever mangler dessuten nødvendige faglige forkunnskaper for å kunne henge med i undervisningen. Dette rapporteres også som en utfordring i flere klasserom i Fredrikstad.

Rapporten er teknisk og for omfattende for fullstendig gjengivelse i denne lille teksten, men rapporten minner oss om hvor viktig skolen er, både for å speile samfunnet, og for å skape sosial mobilitet.

Fredrikstadskolen skal, som en lokal avdeling av enhetsskolen i Norge, gi alle elever like muligheter – uavhengig av sosial bakgrunn.

Likevel viser både forskning og erfaring, at barn med ressurssterke foreldre har bedre forutsetninger for å klare seg i skolen og i samfunnet ellers, enn barn fra lavinntektsfamilier.

Rapporten viser at når noen faktorer endres i klasserommet, kan det skapes nye muligheter. For at endring skal skje, må læreren få være sjefen i klasserommet, og få bruke sin tid til pedagogisk arbeid.

Det pekes også på et annet område. Det må iverksettes tiltak som reduserer sosioøkonomiske ulikheter.

Høyre mener dette tiltaket krever samarbeid mellom familien og samfunnet. Barnas vei ut av fattigdom, går gjennom foreldrenes deltakelse i arbeidslivet.

Dette er ikke kun et lettbeint politisk synspunkt. Dette er forskningsbasert.

Derfor er Høyre svært bekymret når vi vet at befolkningsveksten i Fredrikstad, for en stor del skapes av tilflyttere, som ikke flytter hit fordi de har fått jobb her og skaffet seg et sted å bo, men de bosetter seg her, for å leve segregert fra storsamfunnet.

Vi opplever en bosetting i nabolag, der andre med samme etniske og kulturelle bakgrunn allerede bor. Dette gjør at vi mister den kraften som ligger i et sammensatt og flerkulturelt samfunn, og gjennom det et sammensatt og flerkulturelt klasserom.

Gjennom noen typer sekundærbosetning blir Fredrikstad påført en demografiendring, og en økning i presset på sosialtjenestene, som er helt utenfor........

© Fredriksstad Blad