menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Vi må satse mer på forebygging

9 0
previous day

Vi lever stadig lengre. Det er i seg selv en suksesshistorie, men også en påminnelse om at flere skal leve flere år med plager, sykdom og redusert funksjon. HUNT4-rapporten om hjemmeboende eldre i Trøndelag viser et tydelig mønster: Andelen som rapporterer dårlig egenvurdert helse øker med alderen, og mange opplever trøtthet, smerter, søvnproblemer og flersykelighet. Samtidig er hovedbildet optimistisk: De fleste eldre opplever likevel helsa som god.

Rapporten peker også på store muligheter for forebyggende tiltak, særlig når det gjelder fall. Eldre er oftere bekymret for å falle, og både fall og fallrelaterte skader øker med alderen. For de eldste er dette dramatisk: Over halvparten av kvinnene 90+ rapporterte å ha falt det siste året. Fall er ikke bare «et uhell», det kan være starten på tap av selvstendighet, sosial tilbaketrekning og økt behov for tjenester.

Sterk og stødig og fra benk til benk

Et lårhalsbrudd er en svært alvorlig skade som i gjennomsnitt koster det norske samfunnet rundt 1 million kroner. Totalt beløper hoftebrudd seg til over 9 milliarder kroner årlig i helseutgifter. Kostnadene inkluderer sykehusbehandling, operasjon, rehabilitering og langvarig pleiebehov, med en høy andel dekket av kommunene.

Nasjonalforeningen Trøndelag vil framover ha økt fokus på konseptene «Sterk og stødig» og «Fra benk til benk». Dette er lavterskeltilbud som har tilrettelagte øvelser innen balanse, bevegelighet og muskelstyrke.

Forebygging handler om mer enn trening

Fall er den vanligste ulykkestypen blant eldre, og risikoen øker med alderen. Men dette må ikke bagatelliseres med at «sånn er det å bli gammel». Å forebygge fall handler om å ta vare på det som betyr mest for mange eldre: selvstendighet, livsglede, trygghet og muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig.

Styrke- og balansetrening, tilpasset den enkelte, reduserer fallrisiko og kan gi trygghet i hverdagen. Her kan kommunene gjøre mer: lavterskelgrupper i nærmiljøet, samarbeid med frivilligheten, transportordninger for dem som ikke kommer seg ut, og tydelige henvisningsløp fra fastlege og hjemmetjeneste til aktivitetstilbud.

God forebygging skaper vi sammen

Forebygging lykkes best når ansvaret deles: Den enkelte må få kunnskap og støtte til gode valg, men samfunnet må gjøre de gode valgene enkle. Vi trenger trygge gangveier, godt vintervedlikehold, belysning, benker å hvile på og møteplasser som reduserer ensomhet.

Vi må også ha en helsetjenester som har tid til å spørre «hva kan vi gjøre nå, så du slipper å bli dårligere senere?». Hvis vi virkelig mener at flest mulig skal få en funksjonsfrisk alderdom, må vi flytte blikket: fra reparasjon til forebygging. For gevinstene er store – for den enkelte, for pårørende og for fellesskapet.

Av Nasjonalforeningen for folkehelsen Trøndelag,

Tove Karin H. Lervik Halsa demensforening og Frode Mo, daglig leder


© Driva