Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er foreldre til en gutt som tenker og fungerer litt annerledes. For snart syv år siden tok han sine første skritt inn på barneskolen. Nå står vi ved en ny overgang.

Til høsten venter ungdomsskolen. En ny hverdag, nye mennesker og nye krav. Men før vi tenker for mye på det som ligger foran han og oss, ønsker vi å formidle noe veldig viktig: Tusen takk, Åskollen skole!

I årene som har gått, har skolen vært en sentral del av hverdagen vår. Det er her, foruten hjemme, gutten vår har levd, vokst og utviklet seg i et skolemiljø der han trives og har det godt.

Han vil på skolen hver dag. Verdien av dette er ikke målbar når man som forelder en travel morgen må levere på SFO eller sende junior ut døra til skolen.

Kanskje har dagen startet med sterke følelser fordi noe ikke gikk som det pleier, natten har vært lang og søvnløs eller man vet at dagen i dag kommer til å bli en krevende annerledesdag som er alt annet enn forutsigbar.

Vi foreldre vet godt at skolens budsjett ikke er en Sareptas krukke. Innenfor begrensede økonomiske rammer er det mange ulike behov som skal møtes.

Klasserommet rommer 20 forskjellige liv. Læreren skal se den enkelte elev, skape et inkluderende klassemiljø og sørge for tilpasset opplæring til alle.

Det høres nesten ut som beskrivelsen av en multikunstner. Men utifra vår erfaring, er det på Åskollen skole rett og slett definisjonen på en dyktig lærer og pedagogisk medarbeider.

La oss for enkelhets skyld kalle dem AnneLinn og Hanne. Innsatsen dere har lagt ned har hatt alt å si, ikke bare for gutten vår, men for hele familien.

Fordi dere ser ham, støtter ham og tilrettelegger for ham, fungerer hverdagen vår.

Og når hverdagen fungerer, da tåler vi også at det noen ganger butter imot.

Det at skolen er et trygt og godt sted å være hver dag for en som lettere kan bli utrygg, gir oss som foreldre nødvendig ro til å stole på at det går bra.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser har betydelige meromsorgsoppgaver. Mange foreldre, særlig mødre, ender opp med å stå helt eller delvis utenfor arbeidslivet med hull i CV-en og store omkostninger på flere vis.

Men takket være skolens ansatte og den omsorgen og forståelsen dere har vist, har vi som foreldre hatt mulighet til å stå i jobb og bidra i samfunnet.