Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en gang en kvinne som lette etter jobb.

Hun hadde mastergrad og femten års erfaring. Hun hadde også en sykdom som gjør at hun klarer rundt tre arbeidsdager i uka. På en god uke. 

I to år banket hun på dør etter dør. Hun ønsket det samme som de fleste av oss: å bruke kompetansen sin, bidra, betale skatt og forsørge seg selv og familien. 

Hun ble kalt inn til noen intervjuer. Et par av dem gikk riktig så bra. Helt til hun fortalte at hun kunne jobbe 60 prosent. 

Da ble det stille i rommet. 

Det var ikke kompetansen hennes det sto på. Det var innpakningen hun kom i. 

Dette er dessverre ikke et eventyr. Det er en del av virkeligheten i norsk arbeidsliv. 

Alle er enige. Nesten. 

Det er bred enighet om at litt jobb som regel er bedre enn ingen jobb. Vi snakker om inkludering, og om å hindre at mennesker med helseutfordringer faller helt ut. 

Det vi må snakke mer om er at det må finnes arbeidsplasser i den andre enden som faktisk kan ta imot folk som ikke kan jobbe 100 prosent. 

Tove Hofstad skriver denne kronikken som daglig leder i Gnist Kompetanse. 

I tillegg er Hofstad aktiv lokalpolitiker for Venstre, som kommunestyrerepresentant i Lier og en som del av fylkestinget i Buskerud.

Oppgavene må kunne........

© Drammens Tidende