Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er alltid hyggelig når Drammen får anerkjennelse utenfra. Derfor ble jeg både glad og stolt da jeg leste at Elverommet i Drammen er kåret til Norges beste bygrep.

Etter en finale med ni prosjekter har en nasjonal jury plassert Drammen øverst. Det synes jeg er svært fortjent.

Ikke bare fordi det er hyggelig å vinne en pris, men fordi priser og utmerkelser forteller oss noe viktig. Når en uavhengig jury vurderer ulike byer, kommuner eller prosjekter opp mot hverandre og konkluderer med at Drammen er best, er det noe annet enn når vi drammensere selv sier at vi har fått til noe bra.

Det er en vurdering utenfra.

Jeg har derfor alltid ment at priser betyr noe. Ikke fordi pokaler, diplomer og heder i seg selv skal være målet, men fordi de kan være en bekreftelse på at langsiktig arbeid, gode ideer og politiske prioriteringer faktisk har skapt resultater som andre legger merke til.

Når en uavhengig jury vurderer ulike byer, kommuner eller prosjekter opp mot hverandre og konkluderer med at Drammen er best, er det noe annet enn når vi drammensere selv sier at vi har fått til noe bra.

Når en uavhengig jury vurderer ulike byer, kommuner eller prosjekter opp mot hverandre og konkluderer med at Drammen er best, er det noe annet enn når vi drammensere selv sier at vi har fått til noe bra.

Vi som fulgte utviklingen av Drammen gjennom mange år, husker en periode der prisene nærmest kom på løpende bånd.

Det var heller ikke tilfeldig. Vi hadde et bevisst forhold til å melde Drammen og prosjektene våre på i konkurranser. Vi ønsket å bli vurdert av eksterne fagmiljøer og juryer.

Det startet for alvor da Drammen fikk Statens Bymiljøpris i 2003. Det var en viktig anerkjennelse av den retningen byen hadde valgt.

Så fulgte en lang rekke priser og........

© Drammens Tidende