Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Én ting har blitt tydeligere for meg enn før jeg fikk kreft: Når behandlingen er over, er ikke nødvendigvis sykdomserfaringen det.

Det er noen år siden ble jeg ble alvorlig kreftsyk. I dag er kontrollene gode. Nå vender jeg gradvis tilbake til arbeidet som psykolog, her i Drammen. 

«Jeg burde være takknemlig», er en formulering jeg har hørt i ulike varianter fra mennesker etter alvorlig sykdom.

Det samme gjelder: «Legene sier jeg er frisk. Men jeg kjenner meg ikke igjen i livet mitt lenger.»

Forfatteren er psykolog i Drammen.

Han har selv erfaring med alvorlig kreftsykdom og er faglig opptatt av de psykologiske og eksistensielle sidene ved alvorlig sykdom.

Behandlingen er ferdig. Kontrollene er gode. Familien er lettet. Arbeidslivet forventer at hverdagen gradvis skal vende tilbake.

Men på innsiden har ikke nødvendigvis det samme skjedd.

Stadig flere lever lenge etter en kreftdiagnose. Det er en stor medisinsk suksess. Men bedre overlevelse gjør også spørsmålet om hva som skjer etter behandlingen stadig viktigere.

Når mennesker blir alvorlig syke, skjer det noe som ikke kan måles i blodprøver eller vises på CT-bilder. Sykdommen kan rokke ved forestillingen om at livet er trygt og forutsigbart.

Plutselig er dødeligheten........

© Drammens Tidende