Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kulturytring 2025 i Drammen, Norges største arena for kunst- og kulturpolitikk, ble gjennomført med over 250 programmer med faglige, spennende og lærerike samlinger og samtaler. Selv om festivalens program reflekterer en sektor med høy politisk bevissthet og bred tematisk dekning, synliggjør det betydelige strukturelle svakheter – særlig knyttet til manglende kulturkritikk, sårbar kunstnerøkonomi, begrenset representasjon, svekket offentlig diskusjon og utilstrekkelig økonomisk trygghet for uavhengige aktører.

Selv om staten prioriterer kultur nasjonalt, med tydelige økninger på 4,8 % i bevilgninger, kulturbygg og regional satsing, ligger kulturbudsjettets andel samtidig under, og politiske kuttforslag fra konservative partier utgjør en kraftig motvekt. På kommunalt og regionalt nivå, ved budsjettinnstramminger, er det kulturen som først blir kuttet.

Ifølge Hilde Halvorsrød, Kritikerlagets leder, har flere undersøkelser tydeliggjort nedgangen i kulturstoff generelt og kritikk spesielt. Antallet anmeldelser synker, med en nedgang på 55,8 prosent fra 2007 til 2022. Hun mener at kulturjournalistikken og kritikken bygges kraftig ned i riksmediene og i lokalaviser, og at tidsskriftene er underfinansierte. Mangfoldet av kunst og kultur som produseres og formidles i landet vårt blir ikke faglig vurdert og offentlig debattert.

Statusen viser at kultur og kunst har en ustabil, utrygg og nedprioritert plass i samfunnet vårt, og at ressurser ikke forvaltes rettferdig og balansert i kultursektoren. Men hvorfor er det slik? Henviser populærkulturen til en annen retning? Har vi truffet på en ukultur som nedprioriterer finkultur?

Økonomisk sett handler det om etterspørsel og tilbud – når få roper etter kultur, kuttes tilbudet. Vi må spørre........

© Drammens Tidende