Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helt på tampen av 2016 bestemte jeg meg for å satse alt på min lille forretning – her i Drammen. Da hadde jeg allerede drevet butikk i et par år, men hatt fast jobb ved siden av.

En drøm skulle gå i oppfyllelse. Så mye nerver, men jeg var klar og hoppet i det. Jeg skulle drive og leve av min egen butikk!

Mitt første tilholdssted var på Union Brygge, i flotte nyoppussede lokaler. Store vinduer ut mot gata. Selvfølgelig ville dette bli bra. Da hadde jeg ikke tatt med i betraktning at de fleste som passerte butikken gjorde nettopp det. De passerte. Enten skulle de rekke jobb, eller toget hjem. Dessverre ikke så mye tid til å stikke innom den lille butikken på hjørnet mot politistasjonen.

Men – i 2017 fikk jeg muligheten til å overta de vakre og nostalgiske lokalene etter Drammen Antikvariat i Tollbugata. Mitt drømmelokale, og dét i en gate som var i full oppblomstring. Det var det alle sa, og jeg nikket og var klar for å satse. Jeg flyttet inn, men ganske raskt måtte jeg flytte ut igjen. Gården ble lagt ut for salg, og den som kapret den var en reguleringstannlege. Selvsagt skulle han bruke lokalene selv. Et tannlegekontor i gatas fineste butikklokale. Der og da startet nedturen, det er det ingen tvil om.

Jeg var heldig likevel. En nabo ville gjerne ha meg værende i området, og jeg flyttet inn i fine lokaler i gården tvers over gata. Jeg rakk akkurat å åpne dørene før hele landet ble stengt ned på grunn av Covid.

Myndighetene gjorde det ikke enkelt å drive butikk. Den ene uken kunne man holde oppe, den neste måtte man stenge. En periode kunne man kun levere varer gjennom døråpningen. Ansatte måtte permitteres.

Jeg kastet meg rundt og forbedret nettbutikken min. Jobbet døgnet rundt med sosiale medier, og håpet det kunne generere noen salg. La til og med ut et tiggerinnlegg på Instagram. Og støtten kom. Vi har mange gode kunder, det har vi.

Etter nesten to år i........

© Drammens Tidende