Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pride er en folkefest som mange av oss bryr oss om, og jeg har selv gått i pridetog flere ganger. Uavhengig av om man er positiv, negativ eller avventende til Pride, så er Pride faktisk en politisk markering. Dette er ikke noen subjektiv mening. Det ble slått fast av Stortinget – både i 2023 og i 2024. Stortinget ville ikke flagge fordi Stortinget ikke skal markere politiske kampsaker. Prideflagging i skolen er altså ikke bare en hyllest av mangfold. Det betyr at skolen brukes for politisk markering.

I Fremskrittspartiet mener vi at skolen bør være så fri for politikk den kan være. Selvsagt skal barn og unge også oppdras i fellesskapets verdier. Toleranse er en norsk nøkkelverdi, en bærebjelke for vårt samfunn. Det handler for eksempel om at unge må lære å akseptere mangfold. Det handler både om toleranse for ulike grupper, som skeive, men også om toleranse for meningsmangfold.

Er mangfoldsuka så overfladisk at det kun er rom for de som er enige med direktør Thomas Larsen Sola?

I et liberalt samfunn har man samvittighetsfrihet, trosfrihet og ytringsfrihet. Man skal ikke påtvinges politiske meninger i jobbsammenheng eller skolesammenheng. Man må derfor slippe å delta i politiske markeringer man ikke står inne for – uavhengig av hvor gode disse markeringene måtte virke for mange. Da må det åpnes for fritaksmuligheter, men det glemmer tydeligvis skoledirektøren og flertallet i kommunestyret.

De samme aktørene ignorerer at flertallet som har stemt i Drammens Tidenes artikkel om flagging, mener at skolen bør være nøytral, og ikke flagge. Folk flest er skeptiske til denne flaggingen i skolen. Pride og flagget betyr tross alt mer enn at skeive skal ha det bra.

Som Eva Stenbro skriver i Nettavisen, handler Pride om at man skal kunne elske hvem man vil, men også om at man skal kunne elske som man vil, for eksempel om fetisjer, og kan for noen fremstå som seksualisert.

© Drammens Tidende