Jeg kjente panikken komme snikende da startdatoen nærmet seg. Hvorfor må jeg få sånne ideer?
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Man skal kjenne hvordan det er å være fattig», sa klassekameratene mine da vi var små. Det var forklaringen jeg fikk da jeg spurte hvorfor de fastet under ramadan.
Jeg vokste opp i et flerkulturelt område i Oslo, og gjennom hele barndommen var det helt vanlig at mange av vennene mine ikke spiste før sola gikk ned.
Som barn var det helt utenkelig for meg å prøve det selv. Hvorfor i all verden skulle jeg gå rundt sulten – frivillig?
Så ble jeg voksen. Journalist. Nysgjerrig. Litt for glad i å kaste meg ut i ting jeg ikke helt har tenkt gjennom. Så tanken slo meg: Kan jeg klare det?
Jeg ville ikke nødvendigvis forstå religionen – men kanskje erfaringen.
Jeg prøvde (skikkelig) daddel for aller første gang da jeg ble invitert på iftar. Foto: PrivatAt jeg frivillig skulle stå opp klokka 04.30 for å spise? Enda mindre. Det føltes som å sette vekkerklokka på «idiot o’clock», dytte i seg frokost mens kroppen ropte «HVORFOR?», og så legge........
© Drammens Tidende
