menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Jeg kjente panikken komme snikende da startdatoen nærmet seg. Hvorfor må jeg få sånne ideer?

7 0
28.03.2025

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Man skal kjenne hvordan det er å være fattig», sa klassekameratene mine da vi var små. Det var forklaringen jeg fikk da jeg spurte hvorfor de fastet under ramadan.

Jeg vokste opp i et flerkulturelt område i Oslo, og gjennom hele barndommen var det helt vanlig at mange av vennene mine ikke spiste før sola gikk ned.

Som barn var det helt utenkelig for meg å prøve det selv. Hvorfor i all verden skulle jeg gå rundt sulten – frivillig?

Så ble jeg voksen. Journalist. Nysgjerrig. Litt for glad i å kaste meg ut i ting jeg ikke helt har tenkt gjennom. Så tanken slo meg: Kan jeg klare det?

Jeg ville ikke nødvendigvis forstå religionen – men kanskje erfaringen.

Jeg prøvde (skikkelig) daddel for aller første gang da jeg ble invitert på iftar. Foto: Privat

At jeg frivillig skulle stå opp klokka 04.30 for å spise? Enda mindre. Det føltes som å sette vekkerklokka på «idiot o’clock», dytte i seg frokost mens kroppen ropte «HVORFOR?», og så legge........

© Drammens Tidende