Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åssiden ungdomsklubb er én av mange grasrotorganisasjoner i Norge som holder liv i fritidstilbud for barn og unge.

Vi har ingen ansatte til søknadsarbeid, rekruttering eller drift. Selve fundamentet i klubben bæres av frivillige voksne som skaper trygghet og fellesskap for unge.

Vi er i ferd med å knele.

I teorien snakker politikere og administrasjon varmt om frivillighet. I praksis blir vi veid og funnet for lette i et system som belønner aktører i gråsonen mellom ideell drift og næring. De med lønnet administrasjon.

Når vi søker midler, konkurrerer vi på samme premisser. Når vi får avslag, mister ungdommene nære tilbud. Og ingen tar ansvar.

Vi ser at offentlig sektor legger opp til at frivillige skal drifte tilbud som tidligere var kommunalt. Frivillighetssentraler, fritidstilbud og møteplasser settes ut til organisasjoner.

Dette er gratisarbeid forkledd som samfunnsansvar.

Den frivillige sektoren skal utfylle, ikke erstatte det offentlige. Å presse små grasrotmiljøer til å bli uformelle tjenesteytere, samtidig som man holder tilbake økonomisk støtte, kombinert med stadig høyere krav til levering, er å legge opp til kollaps.

Når systemene ikke verdsetter innsatsen vår, risikerer man at hele fundamentet for lokalt engasjement smuldrer.

Det vi gjør i Åssiden ungdomsklubb, handler ikke bare om unge. Det handler om hele nærmiljøet.

Hos oss møtes ungdom, småbarnsforeldre, eldre og unge voksne, som frivillige, som deltakere, som medmennesker.

Vi bygger nettverk. Vi senker terskler. Vi gjør det mulig for noen som aldri har deltatt i organisasjonsliv før å få en rolle, og arena for mestring.

Den frivillige innsatsen vi legger ned, bygger broer mellom ungdom og profesjonelle hjelpesystemer, mellom........

© Drammens Tidende