Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da jeg var 14 år, var jeg en gutt med en stor hemmelighet. Jeg visste at jeg var annerledes, men jeg visste også at det ikke var noe man snakket så høyt om. Det var på slutten av 90-tallet, og selv om verden var i endring, var det fortsatt en stor risiko å være åpen om hvem man var.

Hvis jeg den gang hadde lest det som nå skjer i Drammen, er jeg ikke sikker på at jeg noen gang ville våget å leve som meg selv.

Jeg er heldig. På grunn av flotte lærere, som virkelig hadde tanke for elevene sine, på grunn av en inkluderende og varm familie, og på grunn av en samfunnsdebatt som var respektfull, så fortalte jeg etter hvert omverden hvem jeg var.

Jeg lever i dag åpent, stolt og skeiv – og jeg er ordfører i Øvre Eiker. Jeg er en del av en kommune der alle politiske partier står samlet om at vi skal være inkluderende, varme og tydelige i vår støtte til alle innbyggeres rett til å være seg selv. Vi heiser regnbueflagget på rådhuset hver sommer som så mange andre. Vi lar skolene selv velge hvordan de vil markere det, men vi legger slett ikke begrensninger på hvordan skolene selv ønsker å markere støtten til å det å være seg selv.

Vi vet i Øvre Eiker at synlighet og aksept redder liv. For oss er regnbueflagget et symbol på inkludering og kjærlighet. Flagget symboliserer at vi alle er like forskjellige som regnbuen – og at det slettes ikke ligger mer til det en det, men for oss er det mer enn nok.

Derfor er det med bekymring vi ser hvordan debatten utvikler seg i vår nabokommune Drammen, og jeg har en oppfordring til mine kolleger i Drammen: Stopp opp. Se på hva dette egentlig handler om.

Dette handler ikke om politikk. Det handler ikke om hvem som «vinner» en debatt, eller hvilke organisasjoner som har........

© Drammens Tidende