Jeg ville egentlig bare skrive en glad og stolt oppdatering på Facebook. Om hvor mye det betyr for meg å få lede 17. mai-komiteen i Oslo i år.

Om barnetoget som fyller gatene med fløyter, pølser, is og forventningsfulle barnesmil. Om hvor vakkert det er å feire frihet, folkestyre og fellesskap – sammen.

Jeg husker fortsatt den første 17. mai-feiringen etter at jeg kom til Norge som barn. Bagn i Valdres var fortsatt fremmed, men jeg glemmer aldri sekkeløpet, potetløpet – og følelsen av å være med.

Jeg kjente på noe som lignet tilhørighet. Og den følelsen har aldri sluppet taket.

Derfor føles det så stort og meningsfullt å få være med på å lede feiringen av det fineste ved Norge: Friheten. Folkestyret. Fellesskapet.

Men så kom stormen. I løpet av det siste døgnet er jeg blitt kalt en skam. Et svin. Et bevis på at «islamsk fanatisme har tatt over Norge».

Man lærer seg å heve hodet. Men det gjør det ikke mindre vondt. Og det gjør det ikke mindre........

© Dagsavisen